Verktøylinje
Forskrift om våpen, skytevåpen, våpendelar og ammunisjon (våpenforskrifta)
Trykk Escape for å lukke innholdsfortegnelse
- Våpenforskrifta
-
Kapittel 1. Definisjonar, sakleg og stadleg verkeområde (§§ 1-1 - 1-8)
- § 1-1. Definisjonar
- § 1-2. Klassifisering av skytevåpen
- § 1-3. Skytevåpen sine funksjoneringsmåtar
- § 1-4. Måling av skytevåpenet sin totallengde og pipelengde
- § 1-5. Skytevåpen, våpendelar og ammunisjon som er unnateke frå våpenlova sitt verkeområde
- § 1-6. Tilhøvet til brann- og eksplosjonsvernlova
- § 1-7. Våpenlova sitt verkeområde ovanfor offentlege etatar
- § 1-8. Våpenlova sitt verkeområde på Svalbard
Ditt søk ga dessverre ingen treff.
Del dokument
Forskrift om våpen, skytevåpen, våpendelar og ammunisjon (våpenforskrifta)
Heimel: Fastsett av Justis- og beredskapsdepartementet 7. mai 2021 med heimel i lov 20. april 2018 nr. 7 om våpen, skytevåpen, våpendelar og ammunisjon (våpenlova) § 4, § 5, § 6, § 11, § 12, § 13, § 16, § 19, § 21, § 22, § 23, § 26, § 29, § 36, § 40, § 41, § 42 og § 43 og delegeringsvedtak 11. desember 2020 nr. 2704.
Endra ved forskrifter 28 juni 2021 nr. 2250 (i kraft 1 juli 2021), 8 sep 2021 nr. 2720, 9 feb 2024 nr. 275 (i kraft 1 mars 2024).
Kapittel 1. Definisjonar, sakleg og stadleg verkeområde
§ 1-1.Definisjonar
I denne forskrifta vert følgjande omgrep nytta slik:
§ 1-2.Klassifisering av skytevåpen
I denne forskrifta vert skytevåpen dela inn i følgjande kategoriar:
§ 1-3.Skytevåpen sine funksjoneringsmåtar
I denne forskrifta vert skytevåpen dela inn i følgjande funksjoneringsmåtar:
§ 1-4.Måling av skytevåpenet sin totallengde og pipelengde
Skytevåpenet sin totallengde målast i skytevåpenet si lengderetning frå munningen på pipa til enden av kolben. Har skytevåpenet ein kolbe som enkelt kan skuvast eller fellast inn, skal totallengda målast når kolben er innfelt eller skuva inn.
Skytevåpenet si pipelengde målast frå munningen på pipa til støtbotnen i fremre posisjon. For revolver målast pipelengda frå munningen på pipa til fremre kant av tønna.
Ved måling av totallengde eller pipelengde skal lyddempar, rekyldempar eller annan del, som er skrua til løpet, vere fjerna. Kravet til fjerning av lyddempar gjeld ikkje for heildempa skytevåpen.
🔗Del paragraf§ 1-5.Skytevåpen, våpendelar og ammunisjon som er unnateke frå våpenlova sitt verkeområde
Følgjande gjenstandar reknast ikkje som skytevåpen, våpendelar eller ammunisjon etter våpenlova § 2, og er unnateke frå våpenlova sitt verkeområde:
§ 1-6.Tilhøvet til brann- og eksplosjonsvernlova
Våpenlova gjeld for erverv, innehav, tilverking til eige bruk, omsetjing, samt inn- eller utførsel av krut og tennmiddel som er laga for å brukast i skytevåpen. Brann- og eksplosjonsvernlova gjeld for ervervsmessig tilverking av ammunisjon med eksplosivar, samt erverv, innehav, tilverking, omsetjing, inn- eller utførsel av eksplosivar som ikkje er laga for å brukast i skytevåpen.
🔗Del paragraf§ 1-7.Våpenlova sitt verkeområde ovanfor offentlege etatar
Våpenlova gjeld for offentlege etatar, med mindre noko anna er fastsett i våpenlova eller i denne forskrifta.
🔗Del paragraf§ 1-8.Våpenlova sitt verkeområde på Svalbard
Våpenlova og denne forskrifta gjeld for Svalbard, Jan Mayen og dei norske bilanda, med dei særskilte føresegner som følgjer av § 5-7, § 6-7, § 6-8, § 10-1 og § 11-12 i denne forskrifta. Føresegnene om butid etter § 7-7 gjeld ikkje for utlendingar som bur fast på Svalbard, og som søker om våpenløyve etter § 5-7 eller § 6-11.
🔗Del paragrafKapittel 2. Løyve- og meldeplikt for skytevåpen, våpendelar og ammunisjon
§ 2-1.Krav om løyve
Den som vil erverve eller ha skytevåpen som omfattast av våpenlova må ha løyve frå politiet, med dei unnatak som følgjer av § 1-5 og § 2-3 i denne forskrifta.
🔗Del paragraf§ 2-2.Løyvepliktige endringar i skytevåpen
Følgjande endringar i eit løyvepliktig skytevåpen kan berre gjerast etter særskilt løyve frå politiet:
Næringsdrivande, som har løyve til å drive med reparasjon eller tilverking etter våpenlova § 23, kan utan særskilt løyve skifte pipe eller på annan måte modifisere eit skytevåpen slik at det kan skyte ammunisjon i eit anna kaliber enn det skytevåpenet er registrert for. Ein endring av kaliber utan løyve kan likevel berre gjerast når skytevåpenet lovleg kan brukast til det godkjente ervervsgrunnlaget. Ved endring av kaliber utan løyveplikt skal den næringsdrivande sende melding til politiet med opplysingar om endringa på fastsett skjema. Slik melding skal sendast innan ei veke etter at pipa er skifta.
🔗Del paragraf§ 2-3.Skytevåpen som er fritekne frå løyveplikt
Følgjande skytevåpen er fritekne frå løyveplikt:
Erverv og innehav av deaktiverte skytevåpen etter § 12-1 er ikkje løyvepliktig, men må meldast til politiet på fastsett skjema.
🔗Del paragraf§ 2-4.Våpendelar som er underlagt løyve- eller meldeplikt
Med dei unnatak som følgjer av andre og tredje ledd, er erverv og innehav av følgjande våpendelar løyvepliktige:
Kravet til løyve etter første ledd gjeld ikkje for våpendelar som berre kan brukast i skytevåpen som er fritekne frå løyveplikt etter § 1-5 og § 2-3 nr. 1 til 7, og 10 til 11. Erverv og innehav av våpendelar som er nemnde i første ledd til deaktiverte skytevåpen må likevel meldast til politiet på fastsett skjema. Slik melding skal sendast innan ei veke frå det tidspunkt innehavaren erverva gjenstanden.
Kravet til løyve etter første ledd gjeld heller ikkje for erverv av pipe og sluttstykke til rifler, haglevåpen, pistol eller revolver, samt for tønne til revolver i følgjande tilfelle:
Ved erverv etter tredje ledd skal den næringsdrivande sende melding til politiet med opplysingar om våpendelen, det skytevåpenet som våpendelen skal brukast i, samt opplysingar om den som skal erverve våpendelen og om vedkomande skal behalde den våpendelen som skiftast ut, på fastsett skjema. Slik melding skal sendast innan ei veke etter at våpendelen vart avhenda.
🔗Del paragraf§ 2-5.Krav til løyve for erverv av våpenmagasin med stor patronkapasitet
Den som vil erverve eller ha lause våpenmagasin til løyvepliktige skytevåpen med større patronkapasitet enn, fem for haglevåpen, 10 for rifler eller 20 for pistolar, må ha løyve etter § 4-4 andre og tredje ledd, § 4-12 andre ledd, § 5-6, § 5-8 eller § 5-9 i denne forskrifta eller våpenlova § 10.
Kravet til løyve etter første ledd gjeld ikkje for personar som driv næringsverksemd etter våpenlova § 23.
🔗Del paragraf§ 2-6.Ammunisjon som er friteke frå løyveplikt
Det krevst ikkje løyve for å erverve og ha ammunisjon som berre kan brukast i skytevåpen som er fritekne frå løyveplikt etter § 2-3, med dei avgrensingar som følgjer av andre ledd. Det krevst heller ikkje løyve for å erverve og ha komprimert luft eller andre gassar til luftvåpen.
Den som vil erverve eller ha krut eller tennmiddel til skytevåpen som er fritekne frå løyveplikt må ha løyve frå politiet. Politiet kan berre gje løyve til erverv av krut eller tennmiddel til personar som har gjennomført tryggingsopplæring hos skyttarorganisasjon med godkjent skyttarprogram for skytevåpen som ammunisjonen kan brukast i.
🔗Del paragraf§ 2-7.Lengda på eit ervervsløyve
Eit løyve til erverv av skytevåpen eller våpendelar gjeld for eitt år. Politiet kan forlenge ervervsløyvet for inntil eitt år.
Eit løyve til erverv av krut og tennmiddel til skytevåpen som er friteke frå løyveplikt etter § 2-3 gjeld fram til løyvet er bruka opp eller vert tilbakekalla.
🔗Del paragraf§ 2-8.Registreringsplikt for skytevåpen og våpendelar
Dei skytevåpen og våpendelar som er underlagt løyveplikt skal registrerast i det sentrale våpenregisteret. Registreringsplikta gjeld også for skytevåpen og våpendelar som er underlagt meldeplikt etter § 2-2 andre ledd, § 2-3 andre ledd og § 2-4 andre og fjerde ledd. Våpenmagasin er ikkje underlagt registreringsplikt.
🔗Del paragrafKapittel 3. Våpentypar, våpendelar og ammunisjon det ikkje kan gjevast løyve for
§ 3-1.Felles føresegner for alle våpentypar
Føresegnene etter dette kapitelet gjeld for erverv, innehav, tilverking, innføring eller omsetjing av skytevåpen.
Sjølv om våpentypen er tillaten etter § 3-2 til § 3-4, kan ikkje politiet gje løyve for skytevåpen som kan skyte patroner i kaliber 12,7X99, 5,7X28 eller 4,6X30.
Andre ledd gjeld ikkje for løyve som kan gjevast etter kapittel 4 og 5 i denne forskrifta eller våpenlova § 10.
🔗Del paragraf§ 3-2.Rifler
Politiet kan ikkje gje løyve for rifler med kortare totallengde enn 84 cm eller kortare pipelengde enn 40 centimeter.
Første ledd gjeld ikkje for løyve som kan gjevast etter kapittel 4 og 5 i denne forskrifta eller våpenlova § 10.
🔗Del paragraf§ 3-3.Hagle- eller kombinasjonsvåpen
Politiet kan ikkje gje løyve for hagle- eller kombinasjonsvåpen med ein eller fleire av følgjande eigenskapar:
Første ledd gjeld ikkje for løyve som kan gjevast etter kapittel 4 og 5 i denne forskrifta eller våpenlova § 10.
🔗Del paragraf§ 3-4.Halvautomatiske pistolar
Politiet kan ikkje gje løyve for halvautomatiske pistolar som kan brukast som tohandsskytevåpen.
Første ledd gjeld ikkje for løyve som kan gjevast etter kapittel 4 og 5 i denne forskrifta eller våpenlova § 10.
🔗Del paragraf§ 3-5.Våpendelar og ammunisjon
Det er ikkje tillate å erverve, ha, tilverke, innføre eller omsette følgjande våpendelar eller ammunisjon:
Første ledd gjeld ikkje for løyve som kan gjevast etter kapittel 4 og 5 i denne forskrifta eller våpenlova § 10.
🔗Del paragraf§ 3-6.Ikkje tillatne gjenstandar som ikkje reknast som skytevåpen
Det er ikkje tillate å erverve, ha, tilverke, innføre eller omsette særskilt farlege gjenstandar som saknar eit lovleg bruksområde, og som står fram som eit valdsprodukt, som til dømes:
Det er heller ikkje tillate å erverve eller ha knivar med bladlengde frå 25 centimeter, medrekna machetar. Første punktum gjeld ikkje for den som ervervar eller har slik kniv i samband med arbeid, næringsverksemd, friluftsliv, hushaldet, sport, kulturelle aktivitetar eller andre aktverdige føremål, eller som har løyve etter § 5-6 eller § 5-10 i denne forskrifta eller våpenlova § 10.
Første ledd gjeld ikkje for einskilde sprettertar eller andre ufarlege gjenstandar som er laga som leiketøy. Første ledd gjeld heller ikkje for den som har løyve i medhald av § 5-6 eller § 5-10 i denne forskrifta eller våpenlova § 10.
Denne føresegna gjeld ikkje for peparspray eller batongar som er bestemt for eller tilhøyrar Kriminalomsorga. Denne føresegna gjeld heller ikkje for peparspray som er bestemt for eller tilhøyrar Tolletaten.
🔗Del paragrafKapittel 4. Erverv av skytevåpen, våpendelar og ammunisjon til jakt, sportsskyting og samling
Erverv av skytevåpen og våpendelar til jakt
§ 4-1.Halvautomatiske rifler til jakt
Politiet kan gje løyve til erverv og innehav av halvautomatiske riflemodellar som opphavleg er konstruerte for jaktbruk, og som:
Eit løyve etter første ledd kan likevel berre gjevast for våpentypar som oppfyller krava til lovleg våpentype etter § 3-1 og § 3-2 i denne forskrifta og våpenlova § 5 andre ledd.
Politidirektoratet kan gje førehandstilsegn om ein våpenmodell er tillaten etter første og andre ledd.
🔗Del paragraf§ 4-2.Erverv av meir enn åtte skytevåpen til jaktbruk
Politiet kan gje løyve til erverv og innehav av meir enn åtte jaktvåpen til personar som enten driv med jaktformer som krev bruk av skytevåpen med særskilte eigenskapar, eller som regelmessig gjennomfører ettersøk etter skada vilt.
🔗Del paragraf§ 4-3.Unnatak frå kravet om innføring i Jegerregisteret
Politiet kan gje personar som ikkje er innført i Jegerregisteret, men som kan dokumentere eit behov for skytevåpen for utøving av jakt eller fangst som ikkje krev innføring i Jegerregisteret, løyve til å erverve og ha inntil to komplette skytevåpen, samt våpendelar til desse skytevåpena.
Eit løyve etter første ledd kan berre gjevast for våpentypar som oppfyller krava til lovleg våpentype etter våpenlova § 11 andre ledd, og som lovleg kan brukast til jakta som skytevåpenet skal brukast til. Det kan berre gjevast løyve til personar som kan dokumentere tilstrekkeleg våpendugleik, som til dømes gjennomført førstegongsteneste eller aktivitet i godkjent skyttarorganisasjon.
🔗Del paragrafErverv av skytevåpen og våpendelar til sportsskyting
§ 4-4.Halvautomatiske rifler til sportsskyting og våpenmagasin med stor patronkapasitet
Politiet kan gje løyve til erverv og innehav av halvautomatiske riflemodellar som er godkjent til jakt etter § 4-1 til sportsskyting.
Politiet kan gje løyve til erverv og innehav av halvautomatiske rifler som nemnt i våpenlova § 5 andre ledd nr. 3, og våpenmagasin til slike rifler med større patronkapasitet enn 10, med dei avgrensingar som følgjer av § 3-1 og § 3-2, til personar som:
Politiet kan gje løyve til erverv og innehav av våpenmagasin til pistol med større patronkapasitet enn 20 til personar som:
§ 4-5.Rifler med enkeltskot eller manuell omlading, haglevåpen, pistolar og revolverar til sportsskyting
Politiet kan gje løyve til erverv og innehav av rifler med manuell eller enkeltskot omlading, haglevåpen, pistolar og revolverar, med dei avgrensingar som følgjer av § 3-1 til § 3-4.
🔗Del paragraf§ 4-6.Krav til medlemsskap, aktivitet og opplæring for erverv av pistolar eller revolver til sportsskyting
Politiet kan gje løyve til erverv og innehav av pistolar eller revolverar til sportsskyting til personar som:
§ 4-7.Krav til medlemsskap, aktivitet og opplæring for erverv av rifle eller haglevåpen til sportsskyting
Politiet kan gje løyve til erverv og innehav av haglevåpen, halvautomatiske rifler som er godkjent til jakt etter § 4-1, samt rifler med enkeltskot eller manuell omlading til sportsskyting, til personar som:
§ 4-8.Kor mange skytevåpen som kan ervervast til sportsskyting
Politiet kan gje løyve til erverv og innehav av eitt komplett skytevåpen, samt våpendelar til desse skytevåpena, for kvart godkjent skyteprogram.
Politiet kan likevel gje løyve til erverv og innehav av inntil to komplette skytevåpen til eit godkjent skyteprogram (reservevåpen) til personar som det siste året:
Erverv av skytevåpen, våpendelar og ammunisjon til samling
§ 4-9.Krav til samlarområde
Politiet kan berre godkjenne samlarområde som er definert på grunnlag av våpentekniske, historiske eller geografiske forhold. Samlarområdet skal vere avgrensa til nærare bestemte våpenmodellar.
🔗Del paragraf§ 4-10.Krav til våpendugleik for godkjenning som våpensamlar
Politiet kan gje løyve til erverv og innehav av skytevåpen og våpendelar til personar som kan dokumentere å ha tilstrekkeleg våpendugleik, som til dømes gjennomført førstegongsteneste eller aktivitet i godkjent skyttarorganisasjon.
🔗Del paragraf§ 4-11.Talet på løyvepliktige skytevåpen og våpendelar som kan ervervast til samling
Politiet kan gje personar som er godkjente våpensamlarar etter våpenlova § 13 løyve til å erverve og ha inntil 25 komplette løyvepliktige skytevåpen, samt våpendelar til desse skytevåpena. Politiet kan på dei same vilkår gje løyve til fleire skytevåpen, men ikkje meir enn totalt 100 komplette løyvepliktige skytevåpen, samt våpendelar til desse skytevåpena. Eit løyve til å erverve fleire skytevåpen kan gjevast for inntil 25 komplette skytevåpen av gangen.
Politiet kan berre gje løyve til erverv av skytevåpen som fell inn under samlaren sine godkjente samlarområde.
🔗Del paragraf§ 4-12.Særreglar for einskilde våpentypar
Politiet kan gje løyve til erverv og innehav etter våpenlova § 13 andre ledd til personar som har vore godkjente våpensamlarar i minst fem år, og som har erverva minst 25 komplette skytevåpen til samling.
Politiet kan gje våpensamlarar som oppfyller krava etter første ledd løyve til å erverve og ha inntil fem rifler, haglevåpen, kombinasjonsvåpen, pistolar eller revolverar som krev særskilt løyve etter våpenlova § 5 andre og tredje ledd, samt våpendelar til desse skytevåpena, som er løyvepliktige etter våpenlova § 6 andre og tredje ledd, når skytevåpena eller våpendelane er produsert før 1946. Politiet kan i einskilde tilfelle også gje løyve til å erverve og ha slike skytevåpen eller våpendelar som er produsert etter 1946, når skytevåpenet eller våpendelen ikkje har vore satt i ordinær serieproduksjon og dokumenterer forhold av særskilt våpenteknisk betyding.
Politiet kan ikkje gje løyve etter andre ledd for våpentypar som er laga for å betenast av meir enn ein person, eller for våpentypar som er konstruerte for å skyte eksplosiv ammunisjon.
🔗Del paragraf§ 4-13.Test og demonstrasjonsskyting med samlarvåpen
Politiet kan etter søknad godkjenne test- eller demonstrasjonsskyting med skytevåpen som er erverva for samling når skytinga har sakleg samanheng med samlaraktiviteten. Test- og demonstrasjonsskyting kan berre utførast på skytebane eller skytefelt som er godkjent for bruk av den aktuelle våpentypen, og av person som har løyve til å ha den aktuelle våpentypen.
🔗Del paragraf§ 4-14.Ammunisjonssamling
Politiet kan gje løyve til å erverve og ha ammunisjon til samling.
Personar som er godkjent som ammunisjonssamlar etter første ledd kan utan særskilt løyve erverve og ha inntil 10 ferdigladde patroner til rifler med prosjektildiameter inntil 8,2 millimeter, som enten er panserbrytande, brannstiftande eller som har sporlysprosjektil.
Politiet kan gje patronsamlarar som er godkjent etter første ledd løyve til å erverve og ha andre ammunisjonstypar enn dei som er nemnde i andre ledd, og som krev særskilt løyve etter våpenlova § 7 tredje ledd. Eit løyve etter første punktum kan berre gjevast for ammunisjon der tennmiddel og drivmiddel er fjerna, og som ikkje har eksplosivt prosjektil.
🔗Del paragrafKapittel 5. Andre ervervsgrunnlag
§ 5-1.Erverv og innehav av skytevåpen og våpendelar som skal brukast av andre
Politiet kan gje løyve til å erverve og ha skytevåpen og våpendelar til personar som skal oppbevare dei på vegne av nokon som grunna alder ikkje sjølv kan erverve og ha skytevåpen.
Politiet kan gje løyve etter første ledd for rifler, kombinasjonsvåpen eller haglevåpen med enkeltskot eller manuell omlading, halvautomatiske haglevåpen, pistolar og revolverar. Løyvet skal vere avgrensa til våpentypar som lovleg kan brukast til det føremålet som grunngjev ervervet.
Politiet kan gje løyve etter første ledd når både den som ervervar skytevåpen og våpendelar og den som skal bruke skytevåpen og våpendelar oppfyller krava til personlege eigenskapar etter kapittel 7 i denne forskrifta og våpenlova § 16. Den som skal erverve og ha skytevåpen på vegne av andre må i tillegg oppfylle krava til alder etter våpenlova § 15, men treng ikkje oppfylle kravet til behov som er gjeve i eller i medhald av våpenlova kapittel 4.
For at politiet skal kunne gje løyve etter første ledd må den som skal bruke skytevåpenet og våpendelen vere under 16 år, og:
Politiet kan berre gje løyve til erverv av pistol eller revolver etter første ledd når den som skal bruke skytevåpenet er mellom 12 og 21 år. Om den som skal bruke skytevåpenet er under 18 år, kan politiet berre gje løyve til erverv av pistol eller revolver i kaliber .22 Long Rifle.
Politiet kan gje løyve etter første ledd for inntil to år av gangen. Ved søknad om å forlenge eit løyve etter første ledd, skal søkar dokumentere at vilkåra for løyvet framleis er oppfylte.
🔗Del paragraf§ 5-2.Erverv og innehav av skytevåpen, våpendelar og ammunisjon for godkjente skyttarforeiningar
Politiet kan gje skyttarforeiningar løyve til å erverve og ha skytevåpen og våpendelar som er godkjent til bruk i skyttarorganisasjonen som foreininga er tilslutta. Eit løyve etter første punktum kan gjevast for eit tal komplette skytevåpen, samt våpendelar til desse skytevåpena, som dekker behovet for opplæring og andre skyteaktivitetar.
Politiet kan også gje skyttarforeiningar løyve til å erverve og ha eit tal skytevåpen, samt våpendelar til desse skytevåpena, til utlån for sine medlemer, som står i rimeleg høve til talet betalande medlemer og aktivitet.
Godkjente skyttarforeiningar kan erverve ammunisjon som er godkjent til bruk i organisasjonen som foreininga er tilslutta for vidaresal til eigne medlemer. Gjennomfører skyttarforeining skyteprøve etter viltlovgjevinga, kan den også erverve ammunisjon for vidaresal til personar som skal trene til eller skyte skyteprøve for storviltjakt. Krava til føring av ammunisjonsprotokoll etter § 9-8 gjeld tilsvarande for erverv og avhending av ammunisjon etter denne føresegna.
🔗Del paragraf§ 5-3.Erverv og innehav av skytevåpen for avliving av dyr
Politiet kan gje næringsdrivande løyve til å erverve og ha skytevåpen og våpendelar for avliving av tamdyr eller felling av skadedyr.
Politiet kan gje løyve etter første ledd til ei komplett rifle, eitt kombinasjonsvåpen eller eitt haglevåpen som er tillatne til jakt etter våpenlova § 11 andre ledd og kapittel 3 i denne forskrifta, samt våpendelar til dette skytevåpenet. Politiet kan berre gje løyve etter første ledd til personar som kan dokumentere å ha tilstrekkeleg våpendugleik, som til dømes gjennomført førstegongsteneste eller aktivitet i godkjent skyttarorganisasjon. Gjeld søknaden ein juridisk person, må organisasjonen dokumentere at dei våpenansvarlege etter våpenlova § 17 har våpendugleik som nemnt i andre punktum.
🔗Del paragraf§ 5-4.Erverv og innehav av skytevåpen på grunnlag av arv eller minneverde
Politiet kan gje personar løyve til å erverve og ha skytevåpen og våpendelar som minne etter arvelatar i rett opp- eller nedstigande linje. Politiet kan berre gje løyve til personar som kan dokumentere å ha tilstrekkeleg våpendugleik, som til dømes gjennomført førstegongsteneste eller aktivitet i godkjent skyttarorganisasjon.
Politiet kan gje løyve etter første ledd for inntil tre komplette rifler eller haglevåpen, samt våpendelar til desse skytevåpena, som er tillatne til jakt etter våpenlova § 11 andre ledd og kapittel 3 i denne forskrifta. Politiet kan gje personar som har våpenløyve for pistol eller revolver løyve for inntil tre pistolar eller revolverar, samt våpendelar til desse skytevåpena.
Det samla talet skytevåpen som kan ervervast på grunnlag av arv eller minneverde, kan ikkje overstige tre komplette skytevåpen, samt våpendelar til desse skytevåpena.
🔗Del paragraf§ 5-5.Erverv av replika-, luft- og fjørvåpen
Politiet kan utan behovsprøving gje løyve til å erverve og ha reproduksjonar av rifler, haglevåpen, pistolar og muskett, som berre kan ladast frå munningen. Det same gjeld for reproduksjonar av perkusjonsrevolverar eller perkusjonsrifler som ladast i tønne, samt kammerladarar. Politiet kan berre gje løyve etter første og andre punktum til personar som har gjennomført tryggingsopplæring hos skyttarorganisasjon med godkjent skyteprogram for den aktuelle våpentypen. Fritaket frå behovsprøving gjeld likevel ikkje for erverv og innehav av tønne til revolver eller rifle, eller andre våpendelar som kan gjere eit perkusjonsvåpen om til eit patronvåpen.
Politiet kan utan behovsprøving gje løyve til å erverve og ha luft- og fjørvåpen som er laga for å kunne skyte prosjektil med diameter større enn 4,5 millimeter.
Kravet til løyvet etter første og andre ledd gjeld ikkje for skytevåpen eller våpendelar som er fritekne frå løyveplikt etter § 2-3.
🔗Del paragraf§ 5-6.Erverv til museumsføremål
Politiet kan gje stifting eller annan organisasjon som har permanente utstillingar tilgjengeleg for ålmenta løyve til å erverve og ha alle typar våpen, skytevåpen, våpendelar og ammunisjon.
Politiet kan gje løyve etter første ledd til organisasjonar som oppfyller krava til erverv og innehav av skytevåpen etter våpenlova § 17.
Politiet kan berre gje løyve etter første ledd når skytevåpen, våpendelar og ammunisjon oppbevarast i samsvar med krava som følgjer av § 6-5.
🔗Del paragraf§ 5-7.Erverv og innehav av skytevåpen til vern mot åtak frå isbjørn
Politiet kan gje personar som skal opphalde seg i område med førekomst av isbjørn, løyve til å erverve og ha ei rifle eller eitt haglevåpen, samt våpendelar til desse skytevåpena, til vern mot isbjørn.
Politiet kan gje løyve etter første ledd for rifler og haglevåpen som er tillatne til jakt etter våpenlova § 11 andre ledd og kapittel 3 i denne forskrifta. Politiet kan likevel berre gje løyve til erverv av rifler som brukar ammunisjon med prosjektildiameter 7,82 millimeter eller større. Prosjektilet som brukast skal minst vege 10 gram og må gje ein anslagsenergi på minst 2200 Joule på 100 meter avstand. Politiet kan også gje løyve til erverv av revolver som brukar ammunisjon med prosjektildiameter 10,9 millimeter eller større, med kulevekt på minst 14,9 gram, til personar som kan dokumentere eit grunna behov for skytevåpen som er enklare å bere med seg enn haglevåpen eller rifle.
Eit løyve etter første og andre ledd kan berre gjevast til personar som kan dokumentere å ha tilstrekkeleg våpendugleik med det aktuelle skytevåpenet, som til dømes gjennomført førstegongsteneste eller aktivitet i godkjent skyttarorganisasjon.
Sysselmeisteren på Svalbard kan gje nærare retningsliner om erverv og innehav av skytevåpen til vern mot isbjørnåtak.
§ 5-8.Erverv til vern mot åtak
Politiet kan gje reiarar løyve til å mellombels ha skytevåpen, våpendelar og ammunisjon på vegne av eit innleigd vaktselskap for å verne norskregistrerte ISPS-skip mot terrorhandlingar og piratverksemd, som nemnt i skipssikkerhetsloven kapittel 6. Politiet kan ikkje gje løyve etter første punktum for vaktselskap som er forbodne etter forskrift 22. juni 2004 nr. 972 om sikkerhet, pirat- og terrorberedskapstiltak og bruk av maktmidler om bord på skip og flyttbare boreinnretninger (sikkerhetsforskriften) § 20 fjerde ledd.
Politiet kan berre gje løyve etter første ledd for segling i, til eller frå eit område med beredskapsnivå 2, eller 3, jf. sikkerhetsforskriften § 2 og § 15, og som seglar sør for 46 grader nordleg breidde.
Politiet kan gje løyve etter første ledd for rifler, haglevåpen og pistolar som er godkjente til sportsskyting etter § 4-4 og § 4-5 i denne forskrifta og våpenlova § 12 andre ledd, samt for følgjande skytevåpen:
Politiet kan gje løyve etter første til tredje ledd for inntil seks månader av gangen.
🔗Del paragraf§ 5-9.Erverv og innehav til skytevåpen til næringsdrivande for testing og utvikling av ammunisjon
Politiet kan gje personar som har løyve etter våpenlova § 23 til å produsere skytevåpen, våpendelar eller ammunisjon som skal brukast av forsvar eller politi løyve til å erverve og ha skytevåpen, våpendelar og ammunisjon til testing og utvikling.
Politiet kan gje løyve etter første ledd for erverv og innehav av alle typar skytevåpen, våpendelar og ammunisjon som er naudsynt for næringsverksemda.
Politiet kan berre gje løyve etter første ledd når den næringsdrivande kan dokumentere at:
§ 5-10.Erverv av våpen som ikkje reknast som skytevåpen
Politiet kan gje personar som oppfyller krava til alder etter våpenlova § 15 og krava til personlege eigenskapar etter kapittel 7 og våpenlova § 16 løyve til å erverve og ha våpen som nemnt i § 3-6.
Politiet kan gje løyve etter første ledd til personar som enten skal innlemme gjenstandane i ein eksisterande samling eller som skal bruke gjenstandane for deltaking i sport eller kulturelle aktivitetar, som film, teater eller historiske spel.
🔗Del paragraf§ 5-11.Erverv av skytevåpen og våpendelar for tilsette i politiet og Forsvaret
Politiet kan utan behovsvurdering gje løyve til å erverve og ha skytevåpen til følgjande tenestepersonar i politiet og Forsvaret:
Politiet kan gje løyve etter første ledd for pistol, revolver og rifle med enkeltskot eller manuell omlading med dei avgrensingar som følgjer av kapittel 3, samt for halvautomatiske rifler som er godkjente til jakt etter våpenlova § 11 andre ledd og kapittel 3 i denne forskrifta. Eit løyve etter første ledd kan gjevast for inntil tre komplette skytevåpen, samt våpendelar til desse skytevåpena.
Politiet kan berre gje løyve etter første ledd til personar som kan dokumentere å ha gjennomført godkjent våpenopplæring i den etat der vedkomande er tilsett eller studerer.
🔗Del paragrafKapittel 6. Oppbevaring, transport og sending av skytevåpen, våpendelar og ammunisjon
§ 6-1.Krav til tryggleik for privatpersonar som oppbevarer skytevåpen
Løyvepliktige skytevåpen skal oppbevarast i godkjent tryggingsskap. Med godkjent tryggingsskap etter dette kapitelet meinast tryggingsskap, som er godkjent av Forsikringsselskapenes Godkjenningsnevnd etter FG-520, SSF 3492, EN 1143, NS 5089, INSTA 610 eller høgare standard. Det er likevel tilstrekkeleg å oppbevare vital våpendel i godkjent tryggingsskap i staden for det komplette skytevåpenet.
Politiet kan gjere unnatak frå kravet til oppbevaring i tryggingsskap etter første ledd, om skytevåpen eller vital våpendel oppbevarast i godkjent våpenrom. Politiet kan godkjenne våpenrom utan vindauge, der vegg, tak og golv er laga av materiale, som minimum har ein tilsvarande styrke mot gjennomtrenging som 20 cm mura og armert Leca, og der døra til rommet minst oppfyller krava til innbrotsmotstand etter Norsk standard NS 3170, 1. utgåve januar 1992, klasse 3, 4 eller seinare utgåve.
Privatpersonar som oppbevarer meir enn 25 løyvepliktige skytevåpen eller våpendelar i husstanden skal trygge oppbevaringsstaden med FG-godkjent alarm med overføring til døgnmanna alarmstasjon, som med eigne vektarar, eller med avtale med einskildpersonar eller føretak, kan rykke ut ved alarm. Politiet kan gje fritak frå kravet i første punktum om dei stadlege forholda gjer det uråd å etterkome kravet til innbrotsalarm.
🔗Del paragraf§ 6-2.Oppbevaring på annan bustad med vidare
Løyvepliktige skytevåpen, våpendelar eller ammunisjon kan oppbevarast i annan bustad enn der vedkomande er folkeregistrert når løyvehavar minst tre veker på førehand sender melding til politiet om kvar gjenstandane skal oppbevarast. Ein bustad etter første punktum kan vere hus, leilegheit, hybel og liknande som løyvehavar eig eller leiger, og som vedkomande har varig opphald i. Hytter, fritidsbustad og liknande, som ikkje brukast til varig opphald, reknast ikkje som bustad. Kravet til melding etter første punktum gjeld ikkje ved mellombels oppbevaring etter § 6-8.
Den som har løyve til å ha skytevåpen, våpendelar eller ammunisjon kan overlate desse gjenstandane for oppbevaring hos andre som har løyve til å ha tilsvarande gjenstandar, når den som overlèt gjenstandane på førehand gjev politiet melding om dette. Slik melding skal sendast til politiet på fastsett skjema minst tre veker før gjenstandane skal overlatast til andre for oppbevaring.
Den som har fått overlate skytevåpen, våpendelar eller ammunisjon til oppbevaring kan ikkje bruke gjenstandane utan at krava til utlån er oppfylte. Skytevåpen, våpendelar eller ammunisjon som er overlatne til oppbevaring tel med i talet gjenstandar som kan oppbevarast i medhald av dette kapitelet.
🔗Del paragraf§ 6-3.Krav til tryggleik for oppbevaring av ammunisjon hos privatpersonar
I same husstand kan det oppbevarast:
Det er ikkje tillate å oppbevare ammunisjon i ubebudd hytte, hus eller liknande. Løyvehavar sin bustad reknast som bebudd sjølv om vedkomande er fråverande i lengre tid. Første punktum gjeld likevel ikkje for prosjektil til luft- eller fjørvåpen, som er unnateke frå løyveplikt etter § 2-3.
Ammunisjon skal oppbevarast nedlåst i særskilt skap, skuff eller annan låsbar innretning og vere åtskilt frå skytevåpenet. Ammunisjon kan likevel oppbevarast saman med skytevåpen i godkjent tryggingsskap eller våpenrom i samsvar med krava som følgjer av tredje og fjerde ledd. Svartkrut skal oppbevarast i original emballasje av plastmateriale med skrukork, som rommar maksimalt 1 kilo svartkrut. Behaldarane med svartkrut skal oppbevarast i kasse laga av tre, med åtskilte rom for kvar behaldar. Svartkrut skal ikkje oppbevarast i rom med open varmekjelde, som peis eller omn.
I godkjente våpenrom kan det oppbevarast den mengd ammunisjon som følgjer av første ledd. I godkjent tryggingsskap, som også er særskilt godkjent for oppbevaring av ammunisjon, kan det saman med skytevåpen oppbevarast den mengde ammunisjon som godkjenninga gjeld for, men likevel ikkje meir enn det som følgjer av første ledd. I godkjente tryggingsskap, som ikkje er særskilt godkjent for oppbevaring av ammunisjon, kan det oppbevarast inntil 2000 ferdigladde patroner.
Den som vil oppbevare større mengder ammunisjon enn det som er nemnt i første ledd, må ha løyve etter brann- og eksplosjonsvernlova.
🔗Del paragraf§ 6-4.Krav til tryggleik for oppbevaring av skytevåpen, våpendelar eller ammunisjon hos juridiske personar
Juridiske personar som har løyve til å ha skytevåpen, våpendelar eller ammunisjon i samband med næringsdrift skal oppbevare skytevåpen og ammunisjon i samsvar med krava som følgjer av § 6-1 første til tredje ledd og § 6-3. Skytevåpen eller vital våpendel og ammunisjon skal oppbevarast i lokale som er bemanna på kvardagar eller bebudd. Den juridiske personen skal også varsle politiet om på kva adresse det vert oppbevara skytevåpen og ammunisjon.
Politiet kan gje fritak frå kravet om at oppbevaringsstaden skal vere bemanna eller bebudd når ytterdør til oppbevaringsstaden er trygga med FG-godkjent dør og lås, samt at oppbevaringsstaden er trygga med FG-godkjent alarm med overføring til døgnmanna alarmstasjon, som med eigne vektarar, eller med avtale med einskildpersonar eller føretak, kan rykke ut ved alarm. Politiet kan gje fritak frå kravet til FG-godkjent alarm i første punktum om dei stadlege forholda gjer det uråd å etterkome kravet til innbrotsalarm.
Den som vil oppbevare større mengder ammunisjon enn det som er nemnt i § 6-3 første ledd, må ha løyve etter brann- og eksplosjonsvernlova.
🔗Del paragraf§ 6-5.Krav til tryggleik for oppbevaring av skytevåpen, våpendelar og ammunisjon hos næringsdrivande med løyve etter våpenlova § 23
Personar som har løyve etter våpenlova § 23 til å drive næringsverksemd med skytevåpen, våpendelar og ammunisjon skal oppbevare skytevåpen, våpendelar og ammunisjon i lokale med FG-godkjent ytterdør, som kan låsast med minst to FG-godkjente låsar. Vindauga i lokalet skal vere trygga med FG-godkjent innbrotssikkert glas og enten gitter eller rulleport, som skal vere FG-godkjent.
Utanom i forretninga si opningstid skal skytevåpen og vitale våpendelar låsast inn i våpenskap eller våpenrom som oppfyller dei tekniske krava etter § 6-1 første ledd. Ammunisjon skal låsast inn i særskilt skap som er utrusta med dirkefri lås, åtskilt frå skytevåpen.
Pistolar og revolverar og ammunisjon til skytevåpen skal i forretninga si opningstid vere nedlåst i monter i herda glas eller liknande som er utstyrt med dirkefri lås. Andre løyvepliktige skytevåpen skal låsast fast til vegg eller annan fastmontert innretning. Krava etter andre og tredje ledd gjeld ikkje for næringsdrivande som ikkje driv handel frå butikk.
Oppbevaringsstaden skal, i tillegg til krava i første til tredje ledd, tryggast med alarm som er FG-godkjent, og som har overføring til døgnmanna alarmstasjon som med eigne vektarar, eller med avtale med einskildpersonar eller føretak, kan rykke ut ved alarm. Alarmen, som nemnt første punktum, skal gje varsel ved inntrenging til forretninga, og det skal vere montert særskilte detektorar i lokale der det oppbevarast løyvepliktige skytevåpen eller ammunisjon, samt i eigne lokale rundt lokale der slike gjenstandar vert oppbevara. Eventuelle ytterdører som vender direkte inn i lokale der det oppbevarast løyvepliktige skytevåpen og ammunisjon skal tryggast med opningskontaktar.
Politiet skal ikkje godkjenne oppbevaring for løyvehavar etter våpenlova § 23, som skal oppbevare meir ammunisjon enn det som er nemnt i § 6-3 første ledd, før det er dokumentert at vedkomande har løyve etter brann- og eksplosjonsvernlova.
Krava til oppbevaring etter første til sjette ledd gjeld ikkje for løyve etter våpenlova § 23, som berre gjeld for luftvåpen, skytevåpen som ikkje kan skyte prosjektil, skytevåpen som er deaktiverte, eller tilverking av prosjektil. Løyvehavarar som nemnt i første punktum skal, utanom i forretninga si opningstid, oppbevare skytevåpen, eller vital del av skytevåpen i våpenskap eller våpenrom, som oppfyller dei tekniske krava etter § 6-1 første eller andre ledd. Ammunisjon skal oppbevarast nedlåst.
🔗Del paragraf§ 6-6.Krav til oppbevaring av skytevåpen og ammunisjon som ikkje er løyvepliktige
Krava til oppbevaring etter dette kapitelet gjeld også for haglevåpen som er friteke frå løyveplikt etter § 2-3 nr. 8, samt for ammunisjon til slike haglevåpen.
Andre skytevåpen som er fritekne frå løyveplikt, eller vital del til slike skytevåpen skal oppbevarast nedlåst i skap, skuff eller annan låsbar innretning eller fastlåst til vegg. Krava til oppbevaring etter denne føresegna gjeld likevel ikkje for skytevåpen som er lovleg deaktiverte.
🔗Del paragraf§ 6-7.Krav til transport og sending av skytevåpen og ammunisjon
Den som transporterar skytevåpen på offentleg stad kan ikkje bære skytevåpenet i hylster eller liknande, som er festa til kroppen på ein slik måte at det gjev rask tilkomst til skytevåpenet.
Den som transporterar skytevåpen eller ammunisjon etter våpenlova § 20 i motorvogn skal ha skytevåpen og ammunisjon under forsvarleg tilsyn. Skytevåpen eller ammunisjon som transporterast i motorvogn kan likevel forlatast utan forsvarleg tilsyn når skytevåpen og ammunisjon er pakka og skjult og motorvogna er låst, eller når vital del av skytevåpen er fjerna.
Ved sending av løyvepliktige skytevåpen skal skytevåpenet tryggast slik at det ikkje kan brukast. Skytevåpenet kan enten tryggast med kammerlås eller liknande innretning, eller ved å sende ein vital våpendel i eiga sending. Ammunisjon skal ikkje pakkast saman med eit komplett skytevåpen.
Den som skal sende eller transportere ammunisjon må i tillegg til krava som er fastsett i andre og tredje ledd også oppfylle krava til transport eller sending av eksplosivar etter brann- og eksplosjonsvernlova.
Føresegnene i første og andre ledd gjeld ikkje for Svalbard. Sysselmeisteren på Svalbard kan gje nærare retningsliner om transport av skytevåpen, våpendelar og ammunisjon på Svalbard.
§ 6-8.Krav til mellombels oppbevaring av skytevåpen og ammunisjon
Ved mellombels oppbevaring etter våpenlova § 20, skal løyvepliktige skytevåpen og ammunisjon vere under forsvarleg tilsyn. Løyvepliktige skytevåpen og ammunisjon kan likevel forlatast utan forsvarleg tilsyn når gjenstandane er skjult eller dekkja til og oppbevarast i eit låst husvære eller i ein låst motorvogn.
Denne føresegna gjeld ikkje for Svalbard. Sysselmeisteren på Svalbard kan gje nærare retningsliner om mellombels oppbevaring av skytevåpen, våpendelar og ammunisjon på Svalbard.
Utlån og overlating av skytevåpen, våpendelar og ammunisjon
§ 6-9.Krav til utferding av fråsegn ved utlån av skytevåpen og våpendelar
Den som lånar ut løyvepliktige skytevåpen eller våpendelar til andre, skal gje mottakar ein skriftleg fråsegn om utlånet med følgjande innhald:
Fråsegna om utlån saman med løyvet til å ha den aktuelle våpentypen gjeld som våpenkort.
Krava til fråsegn etter våpenlova § 18 gjeld ikkje for utlevering av skytevåpen eller våpendelar til godkjent tilverkar, børsemakar eller våpenhandlar i samband med reparasjon, ombygging eller kommisjonssal, samt ved kortvarig overlating av skytevåpen eller våpendelar under forsvarleg tilsyn.
§ 6-10.Krav til utferding av lister over lån for juridiske personar
Bedrifter, godkjente skyttarorganisasjonar eller andre juridiske personar som låner ut løyvepliktige skytevåpen eller våpendelar til medlemer eller tilsette i organisasjonen skal føre ei liste over utlån med følgjande innhald:
Bedrifter som leverer ut løyvepliktige skytevåpen eller våpendelar til sine tilsette, skal i tillegg føre ei liste over dei tilsette som er godkjent for å kunne få utlevert skytevåpen eller våpendelar.
Listene for utlån skal oppbevarast i minst tre år etter at skytevåpena eller våpendelane er innlevert.
Første ledd gjelder ikkje for kortvarig utlån av skytevåpen eller våpendelar under forsvarleg tilsyn.
🔗Del paragraf§ 6-11.Utlån av skytevåpen til vern mot isbjørnåtak
Sysselmeisteren på Svalbard kan gje nærare retningsliner om utlån av skytevåpen til vern mot isbjørnåtak.
Kapittel 7. Krav til alder og personlege eigenskapar for å kunne erverve og ha skytevåpen, våpendelar og ammunisjon
§ 7-1.Vilkår for fritak frå alderskravet på 18 år for erverv og innehav av haglevåpen, kombinasjonsvåpen og rifler
Politiet kan gje mindreårige over 16 år fritak frå alderskravet for anna erverv enn kjøp og for innehav av haglevåpen, kombinasjonsvåpen eller rifler, samt våpendelar til desse skytevåpena. Politiet kan gje fritak etter første punktum til jaktbruk, sportsskyting eller minneverde etter kapittel 4 og 5. Eit fritak til sportsskyting føreset at den mindreårige i minst seks månader har vore aktiv medlem i godkjent skyttarorganisasjon. Mindreårige under 18 år kan ikkje gjevast løyve til å kjøpe skytevåpen.
Politiet kan berre gje fritak etter første ledd når skytevåpena og løyvepliktige våpendelar kan oppbevarast av ein person som oppfyller krava til alder etter våpenlova § 15 og krava til personlege eigenskapar etter kapittel 7 i denne forskrifta og våpenlova § 16.
🔗Del paragraf§ 7-2.Vilkår for fritak frå alderskravet på 21 år for erverv og innehav av pistol eller revolver.
Politiet kan gje personar over 18 år fritak frå alderskravet på 21 år for erverv og innehav av pistol eller revolver, samt våpendelar til desse skytevåpena når vedkomande har:
§ 7-3.Aldersgrense for erverv og innehav av nærare bestemte våpen som ikkje reknast som skytevåpen
Hogg- eller stikkvåpen, knivar og liknande gjenstandar som har ein bladlengde på meir enn 25 centimeter må ikkje avhendast eller overlatast til born under 16 år.
🔗Del paragrafKrav til personlege eigenskapar
§ 7-4.Reglar om krav til vandel for fysiske personar
Ved krav for vandel kan det berre leggast vekt på opplysningar som hadde framkome på en uttømande og utvida politiattest, jf. politiregisterlova § 41.
Det krevst ikkje plettfri vandel for å kunne erverve og ha skytevåpen, våpendelar eller ammunisjon. Ved vurderinga av om merknadar kan føre til nekting av løyve skal det sjåast til arten av brotsverket og om det er ein samanheng mellom den kriminelle handlinga og evna til eller tilliten til at vedkomande vil bruke skytevåpen på lovleg måte.
🔗Del paragraf§ 7-5.Reglar om krav til vandel for juridiske personar
Ved krav for vandel kan det berre leggast vekt på opplysningar som hadde framkome på ein uttømande og utvida politiattest jf. politiregisterlova § 41.
Det krevst ikkje plettfri vandel for å kunne erverve og ha skytevåpen, våpendelar eller ammunisjon. Ved vurderinga av om merknadar kan føre til nekting av løyve skal det sjåast til arten av brotsverket og om det er ein samanheng mellom den kriminelle handlinga og evna til eller tilliten til at organisasjonen vil forvalte våpenløyvet på ein forsvarleg måte.
🔗Del paragraf§ 7-6.Utfyllande føresegner for skikkavurderinga
Ved vurderinga av om ein person skal reknast som uskikka grunna tilknyting til kriminelle miljø eller andre forhold etter våpenlova § 16 første ledd, kan det leggast vekt på opplysingar som er registrert i medhald av politiregisterforskrifta. Det kan leggast vekt på opplysingar i følgjande register:
Det kan også leggjast vekt på opplysingar som politiet mottek frå Politiets tryggingsteneste.
🔗Del paragraf§ 7-7.Krav til butid
For utlendingar krevst det fem år butid i Noreg før politiet kan utferde løyve etter denne forskrifta eller våpenlova. Kravet om butid gjeld likevel ikkje for:
For tredjelandsborgarar som ikkje har fått opphaldsløyve før innreise til Noreg, skal butida reknast frå den datoen søknaden om opphaldsløyve vert registrert hos utlendingsmynda. For EØS-borgar, og tredjelandsborgar som har fått opphaldsløyve før innreise til Noreg, vert butida rekna frå det tidspunktet som følgjer av politiregisterforskrifta § 28-4.
Det kan i einskildtilfelle gjerast unnatak frå kravet til butid etter første ledd for utlendingar som politiet etter ei konkret vurdering meiner kan levere tilfredsstillande dokumentasjon for at vandelskravet etter § 7-4 og § 7-5 er oppfylt.
Kapittel 8. Godkjenning av skytebaner, godkjenning av våpenorganisasjonar og teknisk program
Godkjenning av skytebaner
§ 8-1.Definisjon av skytebane
Med skytebane reknast i dette kapitelet eit område som nyttast til organisert skyting under ansvarleg skyteleiing. Farleg område kring ei skytebane reknast som ein del av skytebana.
🔗Del paragraf§ 8-2.Tekniske krav til skytebane og kontroll
Skytebaner skal oppfylle krava til tryggleik som er fastsett av Politidirektoratet, samt andre offentlege krav.
Politiet fører kontroll med sivile skytebaner, og kan gje forbod mot bruk av skytebaner som ikkje oppfyller dei tekniske krava etter første ledd eller ved brot på baneinstruksen.
🔗Del paragraf§ 8-3.Krav til godkjenning av skytebane m.m.
Planer for nyanlegg, ombygging eller utviding av skytebane må vere godkjent av politiet før arbeidet setjast i gang. Det same gjeld for ferdigbygde skytebaner før dei takast i bruk.
Organisert skyting utanfor godkjente skytebaner må på førehand vere godkjent av politiet.
🔗Del paragraf§ 8-4.Krav til eigar av skytebaner
Eigar av skytebane skal halde skytebana i forsvarleg stand og skal føre kontroll av anlegget minst ein gang i året. Eigar skal dokumentere kontrollen av skytebaner på fastsett skjema.
Eigar av skytebane eller skytefelt skal gje instruks for skytebana. Instruksen skal førast på fastsett skjema og må vere godkjent av politiet før skytebanen takast i bruk.
Eigar av skytebane skal trygge at instruksen er kjent og at den vert følgt av dei som brukar skytebana.
🔗Del paragraf§ 8-5.Reglar om fritak m.m.
Politiet kan gje fritak frå reglane i § 8-3 og § 8-4 for ei tidsavgrensa periode, om det ligg føre særskilte forhold og ikkje tryggleiksmessige forhold talar mot det.
Politiet kan sette særskilte vilkår for godkjenning av skytebaner om tryggingsmessige forhold gjer det naudsynt.
🔗Del paragrafGodkjenning av skyttar- og våpensamlarorganisasjonar og teknisk skyteprogram
§ 8-6.Utfyllande reglar for godkjenning av skyttarorganisasjon
Når vilkåra etter våpenlova § 28 andre ledd er oppfylte kan politiet godkjenne skyttarorganisasjonar som:
Godkjente skyttarorganisasjonar skal ein gang i året sende politiet ein kopi av årsmøteprotokoll med årsmelding og rekneskap.
🔗Del paragraf§ 8-7.Godkjenning av skyteprogram for godkjente skyttarorganisasjonar
Skyteprogram eller endringar i gjeldande skyteprogram for skyttarorganisasjonar skal vere godkjent av politiet. Ein godkjenning skal omfatte aktuelle våpentypar, medrekna utforming, tillaten magasinkapasitet, kaliber og andre tekniske krav til dei våpentypar som skal brukast i skyteprogrammet.
Politiet kan godkjenne skyteprogram for halvautomatiske rifler som er godkjent til jakt etter § 4-1, samt for andre våpentypar med dei avgrensingar som følgjer av kapittel 3 i denne forskrifta og våpenlova § 5. Det kan likevel ikkje godkjennast skyteprogram for bruk av våpenmagasin som krev særskilt løyve etter § 2-5.
🔗Del paragraf§ 8-8.Utfyllande reglar for godkjenning av våpensamlarorganisasjonar
Politiet kan godkjenne våpensamlarorganisasjonar som oppfyller vilkåra etter våpenlova § 28 andre ledd og som har:
Godkjente våpensamlarorganisasjonar skal ein gang i året sende politiet ein kopi av årsmøteprotokoll med årsmelding og rekneskap.
🔗Del paragrafKapittel 9. Næringsverksemd og merking
Handel
§ 9-1.Krav til løyve for å drive handel, mekling eller utleige av skytevåpen med vidare
Den som vil drive handel, mekling eller utleige av skytevåpen, våpendelar og ammunisjon som er underlagt løyve- eller meldeplikt må ha løyve etter dette kapitelet. Eit løyve kan avgrensast til å gjelde for nærare bestemte skytevåpen, våpendelar eller ammunisjon.
Eit løyve kan berre gjevast for skytevåpen, våpendelar og ammunisjon som er tillatne til jakt eller sportsskyting etter § 4-1, § 4-4, eller § 4-5 i denne forskrifta, samt våpenlova § 11 og § 12, med mindre det gjevast særskilt løyve etter våpenlova § 10.
Kravet til løyve gjeld ikkje for godkjente skyttarforeiningar, som enten sel eller utleverer ammunisjon til sine medlemar, eller som sel eller utleverer ammunisjon til bruk under skyteprøva til storviltjakt.
🔗Del paragraf§ 9-2.Krav til meldeplikt for skytevåpen med vidare som ikkje er løyvepliktige
Den som vil drive handel, mekling eller utleige av luft-, gass- eller fjørvåpen, som er laga for å kunne skyte prosjektil med diameter på 4,5 millimeter eller mindre, airsoft våpen, paintballvåpen, samt våpendelar og ammunisjon til slike skytevåpen, må på førehånd sende melding til politiet. Kravet til melding gjeld også for handel, mekling eller utleige av deaktiverte skytevåpen og lyddemparar til løyvepliktige skytevåpen.
🔗Del paragraf§ 9-3.Vilkår for løyve til å drive handel, mekling eller utleige av skytevåpen med vidare
Politiet kan gje løyve til å drive handel, mekling eller utleige av skytevåpen, våpendelar og ammunisjon til personar som oppfyller krava som er fastsett i våpenlova § 23, og som:
Er søkaren ein juridisk person der andre enn dagleg leiar har den direkte leiinga av handelen med skytevåpen, våpendelar og ammunisjon, er det tilstrekkeleg at den direkte ansvarlege for næringsverksemda oppfyller krava til fagleg dugleik etter første ledd nr. 2.
Løyvehavar skal registrere verksemda i Merverdiregisteret seinast tre månader etter at løyvet vart gjeve.
Løyvehavar skal melde frå til politiet når dagleg leiar eller andre som har direkte ansvar for næringsverksemda tilsetjast eller sluttar. Ved opphøyr av tilsetjinga, kan politiet gje løyve til mellombels drift for inntil seks månader fram til ny person er tilsett.
🔗Del paragraf§ 9-4.Søknad om og utferding av løyve
Ein søknad om løyve etter § 9-1 skal sendast på fastsett skjema til det politidistrikt der verksemda skal drivast.
Eit løyve etter § 9-1 skal førast på fastsett skjema, med opplysingar om løyvehavar og dei vilkår som gjeld for løyvet.
🔗Del paragrafLøyvehavar sine plikter
§ 9-5.Utlevering frå løyvehavar
Ved utlevering av løyvepliktige skytevåpen, våpendelar eller ammunisjon skal løyvehavar krevje førelagt dokumentasjon for mottakaren sin identitet saman med dokumentasjon for ervervsløyve.
Når løyvehavar utleverer løyvepliktige skytevåpen, våpendelar eller ammunisjon til annan løyvehavar etter § 9-1 skal den som leverer ut gjenstandane gje følgjande opplysingar til politiet:
§ 9-6.Krav til dokumentasjon for omsetnad med skytevåpen eller våpendelar
Løyvehavar skal laupande føre oppgåve over alle kjøp, sal, utlån eller andre former for utlevering eller erverv av løyve- eller meldepliktige skytevåpen eller våpendelar. Oppgåva skal opplyse om:
Ved sal eller andre former for utlevering skal løyvehavar legge ved eit eksemplar av personen sitt ervervsløyve, eller salsmelding om det er sal til ein annan forhandlar. Ved kjøp eller anna erverv frå privatperson skal løyvehavar legge ved ei kjøpsmelding. Ved innførsel skal løyvehavar legge ved eit eksemplar av leverandøren sin faktura og fraktsetel. Løyvehavar skal innan ti dagar etter at ein transaksjon som nemnt i første ledd er gjennomført, sende slik oppgåve i elektronisk form til politiet der forhandlaren har sin forretningsstad.
Løyvehavar skal ved utgangen av kvart kvartal sette opp ei ajourført oppgåve over sitt lager av løyvepliktige skytevåpen eller våpendelar. Oppgåva skal opplyse om tal, type eller art, fabrikkmerke, modell, kaliber og nummer på skytevåpen eller våpendelar, og skal sendast til politiet innan ti dagar etter utløpet av kvart kvartal.
Løyvehavar som får tilkomst til skytevåpen som ikkje er registrert i samsvar med reglane i § 2-8 skal straks varsle politiet.
🔗Del paragraf§ 9-7.Krav til dokumentasjon for omsetnad med våpenmagasin
Løyvehavar skal laupande føre oppgåve over alle kjøp, sal, utlån eller annan avhending av lause våpenmagasin med patronkapasitet på meir enn fem for haglevåpen, 10 for rifler og 20 for pistol (våpenmagasinprotokoll). Oppgåva kan vere elektronisk eller papirbasert og skal opplyse om:
Løyvehavar skal oppbevare våpenmagasinprotokollen i minst tre år etter at våpenmagasinet er kjøpt, seld, utlånt eller avhenda på anna måte.
🔗Del paragraf§ 9-8.Krav til dokumentasjon for omsetnad med ammunisjon
Løyvehavar skal føre ein laupande oppgåve over alt kjøp eller sal av ammunisjon (ammunisjonsprotokoll). Oppgåva kan vere elektronisk eller papirbasert og skal opplyse om:
Løyvehavar skal oppbevare ammunisjonsprotokollen i minst tre år etter at ammunisjonen er kjøpt eller seld.
🔗Del paragraf§ 9-9.Mellombels oppbevaring av skytevåpen og våpendelar
Løyvehavar kan mellombels ta med skytevåpen eller våpendelar frå forretningsstaden når det er naudsynt for demonstrasjon, prøveskyting eller andre aktivitetar, som har ein sakleg samanheng med næringsverksemda. Føresegnene i § 6-7 og § 6-8 gjeld tilsvarande for mellombels oppbevaring og transport etter denne føresegna.
🔗Del paragrafTilverking, reparasjon og deaktivering av skytevåpen og våpendelar
§ 9-10.Krav til løyve for å drive reparasjon, ombygging eller tilverking av skytevåpen eller våpendelar
Den som vil drive ervervsmessig, reparasjon, ombygging eller tilverking av skytevåpen eller våpendelar, som er løyvepliktige etter våpenlova § 5 og § 6, må ha løyve etter dette kapitelet. Kravet til løyve gjeld også for ervervsmessig tilverking av lyddemparar til løyvepliktige skytevåpen, samt for ervervsmessig reparasjon, ombygging eller tilverking av skytevåpen og våpendelar som er fritekne frå løyveplikt etter § 2-3 nr. 1 til 3.
Eit løyve etter første ledd kan berre gjevast for skytevåpen, våpendelar og ammunisjon som er tillatne til jakt eller sportsskyting etter § 4-1, § 4-4, § 4-5 i denne forskrifta, samt våpenlova § 11 og § 12, med mindre det gjevast særskilt løyve etter våpenlova § 10.
Eit løyve etter første ledd kan avgrensast til å gjelde nærare bestemte skytevåpen, våpendelar eller ammunisjon, samt for einskilde former for reparasjon, ombygging eller tilverking av skytevåpen eller våpendelar.
🔗Del paragraf§ 9-11.Krav til løyve for å drive tilverking av ammunisjon
Den som vil drive ervervsmessig tilverking av ammunisjon utan eksplosivar må ha løyve etter dette kapitelet. Den som vil drive ervervsmessig tilverking eller destruksjon av ammunisjon med eksplosivar, må ha løyve etter brann- og eksplosjonsvernlova.
🔗Del paragraf§ 9-12.Vilkår for løyve
Politiet kan gje løyve etter § 9-10 og § 9-11 i denne forskrifta til personar som oppfyller krava som er fastsett i våpenlova § 23 og som:
Er søkaren ein juridisk person der andre enn dagleg leiar har den direkte leiinga av næringsverksemda, er det tilstrekkeleg at den direkte ansvarlege for næringsverksemda oppfyller krava til fagleg dugleik etter første ledd nr. 2.
Løyvehavar skal registrere verksemda i Merverdiregisteret seinast tre månader etter at løyvet vart gjeve.
Løyvehavar skal melde frå til politiet når dagleg leiar eller andre som har direkte ansvar for næringsverksemda tilsetjast eller sluttar. Ved opphøyr av tilsetjinga kan politiet gje løyve til mellombels drift for inntil seks månader fram til ny person er tilsett.
🔗Del paragraf§ 9-13.Søknad om og utferding av løyve
Ein søknad om løyve etter § 9-10 eller § 9-11 skal sendast på fastsett skjema til det politidistrikt der verksemda har sin forretningsstad.
Eit løyve til å drive ervervsmessig reparasjon, ombygging eller tilverking etter handel etter § 9-10 eller § 9-11 skal førast på fastsett skjema, med opplysingar om løyvehavar og dei vilkår som gjeld for løyvet.
🔗Del paragraf§ 9-14.Krav ved utlevering og til dokumentasjon
Ved utlevering av løyvepliktige skytevåpen, våpendelar eller ammunisjon skal løyvehavar krevje førelagt dokumentasjon for mottakaren sin identitet saman med dokumentasjon for ervervsløyve. Løyvehavar skal laupande føre oppgåve over alle erverv, sal og tilverking av løyve- eller meldepliktige skytevåpen eller våpendelar etter våpenlova § 5 og 6. Oppgåva skal opplyse om:
Ved sal, utlån eller anna utlevering skal løyvehavar legge ved eit eksemplar av personen sitt ervervsløyve eller salsmelding viss det er sal til ein annan forhandlar.
Løyvehavar skal innan ti dagar etter at ein transaksjon som nemnt i første ledd er gjennomført, sende slik oppgåve i elektronisk form til politiet der forhandlaren har sin forretningsstad.
🔗Del paragraf§ 9-15.Mellombels oppbevaring av skytevåpen og våpendelar
Føresegnene i § 9-9 gjeld tilsvarande.
🔗Del paragrafMerking
§ 9-16.Krav til merking av skytevåpen, våpendelar og ammunisjon
Den som tilverkar skytevåpen eller våpendelar som er løyve- eller meldepliktige etter våpenlova § 5 og § 6, skal merke pipe, låskasse, sleide, tønne, samt sluttstykke eller låseblokk med eit permanent og unikt merke med namn på produsent eller varemerke, produsentland eller produksjonsstad, serienummer og produksjonsår om dette ikkje er ein del av serienummeret. Om våpendelen er for liten til å kunne merkast i samsvar med første punktum, kan våpendelen merkast med eit permanent og unikt serienummer, eller ein alfanumerisk eller digital kode.
Den som permanent innfører eller på annan måte ervervar skytevåpen eller våpendelar som er løyve- eller meldepliktige etter våpenlova § 5 og § 6, skal trygge at skytevåpen eller våpendelar er merka i samsvar med krava som følgjer av første ledd. Første punktum gjeld likevel ikkje for skytevåpen eller våpendelar som er innført eller erverva på grunnlag av løyve etter våpenlova § 13.
Den som tilverkar ammunisjon i medhald av løyve etter våpenlova § 23 skal merke kvar basispakning med namn på produsent eller varemerke, produksjonsnummer, kaliber og type ammunisjon. Den som varig innfører ammunisjon skal trygge at ammunisjonen er merka i samsvar med krava som følgjer av første punktum, med mindre ammunisjonen er innført i medhald av løyve etter § 4-14.
🔗Del paragrafKapittel 10. Inn- og utførsel av skytevåpen, våpendelar og ammunisjon
§ 10-1.Kva skytevåpen som omfattast av kravet til løyve for inn- og utførsel av skytevåpen, våpendelar og ammunisjon
Med skytevåpen, våpendelar og ammunisjon i dette kapitelet meinast skytevåpen, våpendelar og ammunisjon som er underlagt løyve- eller meldeplikt etter våpenlova § 5, § 6 og § 7. Føresegnene i dette kapitelet gjeld også for følgjande skytevåpen, våpendelar og ammunisjon, som er fritekne frå løyveplikt etter § 2-3:
Føresegnene om inn og utførsel av ammunisjon etter dette kapitlet gjeld ikkje for inn- eller utførsel av ammunisjon som går inn under lov 14. juni 1974 nr. 39 om eksplosive varer (gjeld berre for Svalbard).
Eksportkontrollova gjeld for varig utførsel av våpendelar som ikkje er underlagt løyve- eller meldeplikt etter våpenlova § 5, § 6 og 7.
🔗Del paragraf§ 10-2.Søknad om og utferding av løyve for innførsel av skytevåpen, våpendelar og ammunisjon
Ein søknad om løyve til innførsel av skytevåpen, våpendelar eller ammunisjon skal sendast på fastsett skjema til det politidistrikt der verksemda held til.
Eit løyve til innførsel av skytevåpen, våpendelar eller ammunisjon skal førast på fastsett skjema.
🔗Del paragraf§ 10-3.Løyve for ervervsmessig innførsel
Politiet kan gje næringsdrivande som har løyve etter våpenlova § 23 løyve til å innføre skytevåpen, våpendelar og ammunisjon for eit på førehand oppgjeve beløp, som ikkje kan vere større enn kr 500 000. Politiet kan berre gje løyve til innførsel av skytevåpen, våpendelar og ammunisjon i kvantum som står i rimeleg forhold til den næringsdrivande sin omsetnad. Politiet kan i særlege tilfelle gje fritak frå beløpsgrensa eller lengda på løyvet.
Løyvet gjeld fram til det er innført varer for det oppgjevne beløpet, men likevel ikkje lengre enn seks månader. Tolletaten gjev ved innførselen ei datert påteikning av kva som er innført og verdien av det einskilde vareparti. Når løyvet er oppbruka eller utgått, skal løyvet leverast til Tolletaten som sender det til det politidistrikt som har gjeve løyvet.
Politiet kan gje løyve til å innføre skytevåpen, våpendelar og ammunisjon som er tillatne til jakt eller sportsskyting etter våpenlova § 11 og § 12. Politiet kan etter særskilt søknad også gje løyve til å innføre skytevåpen, våpendelar og ammunisjon som ikkje er tillatne til jakt eller skytesport, samt gjenstandar som krev særskilt løyve etter våpenlova § 8, for vidaresal til personar som på førehand har fått løyve til å erverve og ha den aktuelle gjenstanden.
🔗Del paragraf§ 10-4.Tolletaten sin handsamling
Tolletaten kan berre levere ut skytevåpen, våpendelar og ammunisjon som krev løyve etter § 10-3 til personar som har løyve til å innføre dei gjenstandar som skal utleverast.
🔗Del paragraf§ 10-5.Attlagde gjenstandar
Politiet skal ta hand om skytevåpen, våpendelar og ammunisjon som ikkje hentast på tollstaden. Politiet skal handsame attlagde skytevåpen, våpendelar og ammunisjon i samsvar med føresegnene i lov 29. mai 1953 nr. 3 om hittegods.
🔗Del paragraf§ 10-6.Krav til rapportering
Om skytevåpen, våpendelar eller ammunisjon skal førast inn frå ein stat tilknytt Schengen-samarbeidet, skal politiet innan sju dagar etter at løyvet til innførsel vart utferda, sende følgjande opplysingar til sendarstaten:
Ikkje-ervervsmessig innførsel
§ 10-7.Løyve for ikkje-ervervsmessig innførsel
Personar som vil innføre skytevåpen, våpendelar eller ammunisjon til eige bruk må ha løyve. Eit løyve til ikkje-ervervsmessig innførsel kan berre gjevast for det einskilde vareparti.
Personar som vil innføre skytevåpen, våpendelar eller ammunisjon må sende søknad på fastsett skjema til det politidistrikt der vedkomande er folkeregistrert. Til søknaden skal det leggast ved dokumentasjon for at søkar har løyve til å erverve dei gjenstandar som skal innførast.
Eit løyve til innførsel av skytevåpen, våpendelar eller ammunisjon skal førast på fastsett skjema.
🔗Del paragraf§ 10-8.Tolletaten sin handsaming
Tolletaten kan berre levere ut skytevåpen, våpendelar og ammunisjon til personar som har løyve etter § 10-7 til å innføre dei gjenstandar som skal utleverast. Ved utlevering av dei innførte varene skal Tolletaten føre på løyvet kva som er innført og sende ein kopi av denne til det politidistrikt som har utferda løyvet.
Er ikkje alle varene som omfattast av løyvet kome fram i sendinga, må det gjevast nytt løyve for å kunne innføre resten av varepartiet.
🔗Del paragraf§ 10-9.Krav til rapportering
Om skytevåpen, våpendelar eller ammunisjon skal førast inn frå ein stat tilknytt Schengen-samarbeidet, skal politiet rapportere om innførselen i samsvar med føresegnene i § 10-6.
🔗Del paragrafUtførsel
§ 10-10.Løyve til utførsel for privatpersonar
Privatpersonar som vil utføre skytevåpen, våpendelar eller ammunisjon, må ha løyve. Politiet kan gje løyve til varig utførsel når det ligg føre ein stadfesting frå Utanriksdepartementet om at utførselen oppfyller vilkåra etter eksportkontrollova.
Eit løyve til utførsel gjeld for eitt vareparti, med unnatak for løyve etter § 10-2. Løyvet gjeld for eit tidsrom på tre månader. Politiet kan etter søknad forlenge løyvet med inntil tre månader.
Søknad om løyve til ikkje-ervervsmessig utførsel skal sendast på fastsett skjema til det politidistrikt der vedkomande er folkeregistrert.
Eksportkontrollova gjeld for utførsel av andre våpendelar enn dei som krev løyve etter dette kapitelet.
🔗Del paragraf§ 10-11.Løyve til utførsel for næringsdrivande
Næringsdrivande som vil utføre skytevåpen, våpendelar eller ammunisjon i medhald av løyve etter våpenlova § 23 må ha løyve frå Utanriksdepartementet etter eksportkontrollova. Føresegnene i § 10-10 fjerde ledd gjeld tilsvarande.
🔗Del paragraf§ 10-12.Tolletaten sin handsaming
Den som har løyve til å utføre skytevåpen, våpendelar eller ammunisjon må levere løyvet til Tolletaten før varene kan førast ut av norsk tollområde. Om ikkje alle varene som omfattast av løyvet skal sendast samla, skal løyvehavar søke om nytt løyve til utførsel for resten av varene med tilvising til det første løyvet.
Ved utførsel skal Tolletaten føre på løyvet kva varer som er utført og sende det til politidistriktet som har utferda løyvet.
🔗Del paragraf§ 10-13.Krav til rapportering
Om skytevåpen, våpendelar eller ammunisjon skal utførast til ein stat tilknytt Schengen-samarbeidet, skal politiet innan varene førast ut av landet sende følgjande opplysingar til sendarstaten, samt eventuelle transittstatar:
Mellombels inn- og utførsel av skytevåpen, våpendelar og ammunisjon, utferding av europeisk våpenpass
§ 10-14.Mellombels innførsel utan europeisk våpenpass
Utanlandsk borgar som ikkje har europeisk våpenpass og som mellombels skal føre skytevåpen, våpendelar eller ammunisjon inn i norsk tollområde må ha løyve frå politiet. Politiet kan gje løyve til personar som:
Ein søknad om mellombels innførsel av skytevåpen, våpendelar eller ammunisjon skal førast på fastsett skjema. Til søknaden skal det leggast ved dokumentasjon for søkar sin identitet og for at skytevåpenet skal brukast til jakt, sportsskyting eller samlaraktivitet. Slik dokumentasjon kan til dømes vere deltakarliste, innbyding til jakt eller invitasjon frå godkjent våpensamlar. Ein søknad om mellombels innførsel må sendast til det politidistrikt der vedkomande skal opphalde seg, seinast to månader før innreisa.
Politiet kan berre gje løyve til mellombels innførsel av skytevåpen, våpendelar og ammunisjon som lovleg kan brukast til det føremål som grunngjev søknaden. Politiet kan ikkje gje løyve for mellombels innførsel av halvautomatiske rifler for personar som skal bruke våpenet til jakt og som er busett utanfor EØS-området. Eit løyve til mellombels innførsel kan gjevast for opphald i riket i inntil tre månader, og gjeld som våpenløyve for dei skytevåpen, våpendelar og ammunisjon som innførast i medhald av løyvet.
Vedtak om avslag på søknad om mellombels innførsel av skytevåpen, våpendelar eller ammunisjon til jakt er unnateke frå retten til grunngjeving og partsinnsyn, og kan ikkje klagast på.
🔗Del paragraf§ 10-15.Mellombels innførsel med europeisk våpenpass
Utanlandsk borgar med gyldig europeisk våpenpass kan for eit tidsrom på inntil tre månader mellombels innføre skytevåpen som er oppført i våpenpasset for deltaking i jakt, sportsskyting eller samlaraktivitetar. Saman med skytevåpenet kan det også innførast ammunisjon i rimelege mengder som passar i skytevåpenet som skal innførast. Det kan berre innførast skytevåpen og ammunisjon som lovleg kan brukast til det føremål som grunngjev innførselen.
Den som mellombels skal innføre skytevåpen i medhald av første ledd må ha med dokumentasjon for at skytevåpenet skal brukast til jakt, sportsskyting eller samlaraktivitet. Slik dokumentasjon kan til dømes vere deltakarliste, innbyding til jakt eller invitasjon frå godkjent våpensamlar.
🔗Del paragraf§ 10-16.Mellombels innførsel av skytevåpen, våpendelar og ammunisjon i samband med tryggingsoppdrag
Utanlandske borgarar kan etter samtykke frå leiar av Politiets tryggingsteneste innføre skytevåpen, våpendelar og ammunisjon for å gjere persontryggingsoppdrag for eit tidsrom av inntil tre månader av gangen. Eit samtykke frå Politiets tryggingsteneste gjeld som våpenløyve.
Fast tryggingspersonell ved utanlandske ambassadar i Noreg kan etter samtykke frå leiar av Politiets tryggingsteneste innføre skytevåpen, våpendelar og ammunisjon for å gjere persontryggingsoppdrag. Eit samtykke frå Politiets tryggingsteneste gjeld som våpenløyve.
Utanlandske borgarar kan etter samtykke frå Politidirektoratet innføre skytevåpen, våpendelar og ammunisjon for å gjere andre sikringsoppdrag i samsvar med overeinskomst med framand stat. Eit samtykke frå Politidirektoratet gjeld som våpenløyve.
🔗Del paragraf§ 10-17.Mellombels utførsel av skytevåpen, våpendelar og ammunisjon
Personar med gyldig våpenløyve og lovleg opphald i riket, som skal reise frå norsk tollområde i inntil eitt år, kan ved utreisa ha med til personleg bruk, skytevåpen og våpendelar, samt rimelege mengder ammunisjon som passar i skytevåpenet, mot å syne Tolletaten gyldig våpenløyve.
Ved utførsel etter første ledd skal løyvehavaren ved utreisa gje ei skriftleg fråsegn på fastsett skjema i to eksemplar. Fråsegna skal stadfestast av Tolletaten, som skal ha det eine eksemplaret, og gje løyvehavar det andre eksemplaret.
Ved gjeninnførsel, skal Tolletaten føre kontroll med dei skytevåpen eller våpendelar som gjeninnførast. Om det ikkje er samsvar mellom dei skytevåpen eller våpendelar som vart utført og dei som skal gjeninnførast, skal Tolletaten sende melding om dette til det politidistrikt der løyvehavar er folkeregistrert.
Første til tredje ledd gjeld ikkje for personar med gyldig europeisk våpenpass, som til personleg bruk skal ha med skytevåpen og våpendelar som er innført i våpenpasset, samt rimelege mengder ammunisjon som passar til skytevåpenet, på reise utanfor norsk tollområde for eit tidsrom på inntil tre månader.
🔗Del paragraf§ 10-18.Mellombels utførsel av skytevåpen, våpendelar og ammunisjon i samband med fangstekspedisjon
Føresegnene i § 10-17 første til tredje ledd gjeld tilsvarande for norsk fangstekspedisjon som ved utreise frå norsk tollområde har med skytevåpen, våpendelar eller ammunisjon som brukast til fangsten.
🔗Del paragrafKapittel 11. Forvalting, kontroll og tilbakekall av våpenløyve
Forvalting
§ 11-1.Utferding av våpenkort
Våpenkort skal utferdast på fastsett skjema med opplysingar om løyvehavar, skytevåpenet eller våpendelen og om den mynda som har utferda våpenløyvet.
Politidirektoratet kan gje nærare retningsliner om utferding av våpenkort.
🔗Del paragraf§ 11-2.Melding om tap av våpenkort og dokumentasjon på lovleg deaktivering
Ved tap av våpenkort eller dokumentasjon på lovleg deaktivering etter § 12-1 skal innehavaren snarast melde frå om tapet til det politidistrikt som utferda dokumentet. Meldinga om tap skal vere skriftleg med ei kort forklaring på korleis dokumentet er kome bort. Politiet kan utferde nytt dokument etter at innehavar har sendt melding etter første punktum.
🔗Del paragrafKontroll av løyve med vidare
§ 11-3.Kontroll med våpenløyve for sportsskyttarar med særskilt løyve
Sportsskyttarar som har løyve til å erverve og ha våpenmagasin etter § 2-5 eller halvautomatisk rifle etter § 4-4 andre ledd, skal kvart femte år sende eit oversyn over gjennomførte skytekonkurransar i den skytesporten som grunngjev løyvet til det politidistrikt der vedkomande er folkeregistrert.
🔗Del paragraf§ 11-4.Kontroll med våpensamlarar
Politiet skal seinast kvart femte år kontrollere at godkjente våpensamlarar oppfyller krava til oppbevaring av skytevåpen eller våpendelar.
🔗Del paragraf§ 11-5.Kontroll av næringsverksemd med skytevåpen, våpendelar eller ammunisjon
Politiet skal seinast kvart femte år kontrollere at personar som har løyve til å drive næringsverksemd etter våpenlova § 23 framleis oppfyller dei vilkår og føresetnader som gjeld for løyvet, medrekna at:
§ 11-6.Kontroll med oppbevaring i privat bustad
Politiet må sende førehandsvarsel før dei kan føre kontroll med oppbevaring av skytevåpen, våpendelar eller ammunisjon i privat bustad. Førehandsvarselet må vere motteke av vedkomande løyvehavar minst 48 timar før kontrollen kan finne stad.
Politiet sin kontroll av oppbevaring i privat bustad skal berre skje på det eller dei stadar som løyvehavar syner fram som oppbevaringsstad for skytevåpen, våpendelar eller ammunisjon. Manglar det skytevåpen eller våpendelar på oppbevaringsstaden i høve til det som er registrert hos løyvehavar, skal vedkomande opplyse om kvar gjenstandane er, og gjevast ein kort frist til å syne fram dei aktuelle skytevåpen eller våpendelar for kontroll.
🔗Del paragraf§ 11-7.Kontroll med våpenansvarleg
Juridiske personar som har våpenløyve skal varsle politiet ved bytte av våpenansvarleg etter våpenlova § 17.
🔗Del paragraf§ 11-8.Kontroll med våpenløyve for tilsette i politiet eller Forsvaret
Personar som har løyve etter § 5-11 skal varsle politiet om vedkomande ikkje lenger har eit studie- eller tilsetjingsforhold som kan grunngje innehav av skytevåpen etter denne føresegna.
🔗Del paragrafTilbakekall av løyve, innlevering av våpenkort og klage
§ 11-9.Frist ved mellombels innlevering
Eit pålegg om overlating av skytevåpen, våpendelar eller ammunisjon til politiet ved førehandsvarsel om tilbakekall av våpenløyve, skal vere tidsavgrensa for inntil seks veker. Fristen kan forlengast om politiet må hente inn opplysingar før det kan gjerast vedtak om tilbakekall.
🔗Del paragraf§ 11-10.Tilbakekall av løyve for sportsskyttarar med særskilt løyve
Politiet skal tilbakekalla løyve for sportsskyttarar med løyve til å erverve og ha våpenmagasin etter § 2-5 eller halvautomatisk rifle etter § 4-4 andre ledd, om vedkomande ikkje dei siste fem år har gjennomført opne skytestemner i dei godkjente skyteprogram som grunngjev løyvet.
🔗Del paragraf§ 11-11.Tilbakekall av løyve til å drive handelsverksemd med liten omsetnad
Politiet kan tilbakekalla løyvet til å drive handel med skytevåpen, våpendelar eller ammunisjon etter våpenlova § 23, om den næringsdrivande dei siste fem åra har omsett mindre enn 10 skytevåpen eller mindre enn 10 kilo ammunisjon.
🔗Del paragraf§ 11-12.Innlevering av våpenkort
Den som har våpenkort skal snarast levere det til politiet om vedkomande avhendar skytevåpenet eller våpendelen, om løyvet til å ha skytevåpenet eller våpendelen vert tilbakekalla, om skytevåpenet eller våpendelen vert deaktivert, eller om vedkomande av andre grunnar ikkje lenger har skytevåpenet eller våpendelen.
🔗Del paragraf§ 11-13.Sakshandsaming og klage over politiet sitt vedtak
Politiet har vedtaksmynde i saker etter våpenlova og denne forskrifta. Vedtak som er gjort av politidistrikta kan klagast på til Politidirektoratet.
🔗Del paragrafEuropeisk våpenpass
§ 11-14.Utferding av europeisk våpenpass med vidare
Politiet kan utferde europeisk våpenpass etter direktiv 91/477/EØF av 18. juni 1991 om kontroll med og innehav av våpen, til personar som bur i riket og som har gyldig løyve til å ha skytevåpen til jakt, sportsskyting eller samling.
Eit europeisk våpenpass gjeld i fem år, om ikkje politiet har bestemt noko anna. Det europeiske våpenpasset er berre gyldig så lenge passinnehavaren har gyldig våpenløyve for dei skytevåpena som er innført i det europeiske våpenpasset. Personar som har eit europeisk våpenpass som er ugyldig, skal snarast levere det til politiet.
Ved tap av europeisk våpenpass gjeld § 11-2 tilsvarande.
Politiet skal tilbakekalla europeisk våpenpass samstundes med at det gjevast førehandsvarsel om tilbakekall av våpenløyve til skytevåpen som er innført i våpenpasset.
Politidirektoratet kan gje nærare retningsliner om sakshandsaming og utferding av europeisk våpenpass.
Denne føresegna gjeld ikkje for Svalbard.
🔗Del paragrafUnnatak frå teieplikta
§ 11-15.Systematisk elektronisk utveksling av opplysingar om avslag på søknad om løyve og tilbakekall av løyve
Delegert kommisjonsforordning (EU) 2021/1423 om systematisk elektronisk utveksling av opplysingar om avslag på søknad om erverv eller innehav av enkelte typar skytevåpen gjeld som forskrift.
Teieplikta etter forvaltningsloven § 13 er ikkje til hinder for utlevering av opplysingar i samsvar med forordninga. Det skal utleverast opplysingar om avslag på søknad om erverv eller innehav av enkelte typar skytevåpen og om tilbakekall av løyve til enkelte typar skytevåpen, når avgjerda er grunna i at vilkåra i våpenlova § 16 ikkje er oppfylte.
Kapittel 12. Deaktivering og gebyr
Deaktivering
§ 12-1.Deaktivering av skytevåpen
Skytevåpen skal deaktiverast i samsvar med tekniske krav fastsett av Politidirektoratet.
Eit skytevåpen som er deaktivert skal etterkontrollerast av politiet. Når politiet har godkjent deaktiveringa, skal politiet merke skytevåpenet og utferde dokumentasjon for at det er lovleg deaktivert.
Kravet til etterkontroll etter andre ledd gjeld ikkje for skytevåpen som er deaktiverte og etterkontrollerte av ein annan EØS-stat i samsvar med endringsdirektiv (EU) 2017/853 om kontroll med erverv og innehav av våpen.
🔗Del paragrafGebyr
§ 12-2.Gebyr for utferding av løyve eller godkjenningar
Det krevjast gebyr for utferding av følgjande løyver eller godkjenningar:
§ 12-3.Fråfall av gebyr
Det krevjast ikkje gebyr for utferding av følgjande løyver:
Kapittel 13. Det sentrale våpenregisteret
§ 13-1.Handsamingsansvar
Politidirektoratet er handsamingsansvarleg for våpenregisteret.
🔗Del paragraf§ 13-2.Opplysningar som kan registrerast
Det kan registrerast opplysingar som er naudsynte for å gjennomføre kontroll med at reglane i våpenlova og denne forskrifta vert følgde, samt å trygge ei forsvarleg våpenforvalting, medrekna opplysingar om:
§ 13-3.Tilgang (åtgang til direkte søk)
Tilgang (åtgang til direkte søk) til våpenregisteret skal berre gjevast til tilsette med tenestleg behov for å gjere oppgåver etter våpenlovgjevinga.
🔗Del paragraf§ 13-4.Utlevering
Med mindre utlevering av opplysingar er særskilt regulert i våpenlovgjevinga, kan opplysingar frå våpenregisteret utleverast om det er høve til det etter føresegnene om teieplikt i politilova § 24, jf. forvaltningslova § 13 til § 13 f. Utlevering av opplysingar etter politilova § 24 fjerde ledd kan skje i form av direkte søk.
🔗Del paragraf§ 13-5.Innsyn, retting og avgrensing
Personvernforordninga artikkel 15 (den registrerte sin rett til innsyn) og artikkel 16 (retting av opplysningar) gjeld for handsaming av opplysingar i våpenregisteret. Personvernforordninga artikkel 18 (rett til avgrensing av handsaming) gjeld for handsaming av opplysingar i våpenregisteret med dei særskilte føresegner som er fastsett i § 13-6 andre ledd.
🔗Del paragraf§ 13-6.Sletting
Opplysingane i våpenregisteret som er naudsynte for å utferde løyver eller godkjenningar slettast ikkje så lenge det er aktuelt å gje nye løyver eller godkjenningar.
Opplysingar om registrerte skytevåpen eller våpendelar skal ikkje slettast før 30 år etter at gjenstanden er destruert. Slike opplysingar skal likevel avgrensast 10 år etter at skytevåpenet eller våpendelen vart destruert, og kan berre brukast til kriminalitetsnedkjempande føremål. Det same gjeld for personopplysingar som er naudsynte for å dokumentere innehavet av skytevåpenet eller våpendelen.
🔗Del paragraf§ 13-7.Sakshandsaminga ved krav om innsyn, retting, avgrensing og sletting
Krav om innsyn, retting, avgrensing og sletting av opplysingar i våpenregisteret fremjast for den handsamingsansvarlege.
Vedtak om innsyn, retting, avgrensing og sletting av opplysingar gjerast av den handsamingsansvarlege. Vedtaka kan ikkje klagast på til overordna mynde. Den registrerte skal gjerast kjent med rettane etter personvernforordninga artikkel 77 og 79.
🔗Del paragraf§ 13-8.Internkontroll og informasjonstryggleik
Internkontroll og informasjonstryggleik utførast i samsvar med personvernforordninga artikkel 24, 25, 30, 32, 33 og 34.
🔗Del paragrafKapittel 14. overgangsreglar og ikraftsetjing
§ 14-1.Overgangsreglar
§ 14-2.Ikraftsetjing
Denne forskrifta trer i kraft 1. juni 2021.
Ved ikraftsetjing av ny våpenlov og forskrift opphevast følgjande forskrifter:
Forskrift 9. september 2011 nr. 930 om forbudte skytevåpen og godkjente halvautomatiske skytevåpen.
Forskrift 25. juni 2009 nr. 904 om skytevåpen, våpendeler og ammunisjon mv. (våpenforskriften).
Forskrift 1. juli 1988 nr. 548 om anlegg av, kontroll med og godkjenning av sivile skytebaner.
Forskrift 25. januar 1963 nr. 2 om ikrafttreden av og delegasjon etter lov om skytevåpen og ammunisjon.
Forskrift 15. juni 2017 nr. 844 om sivil håndtering av eksplosjonsfarlige stoffer (eksplosivforskriften) § 75, § 76 og § 101 andre ledd.
🔗Del paragraf