Verktøylinje
Forskrift om tiltak mot sjukdommer og zoonotiske agens hos dyr på Svalbard
Trykk Escape for å lukke innholdsfortegnelse
- Tiltak mot sjukdommer og zoonotiske agens hos dyr på Svalbard
-
Kapittel I. Innledende bestemmelser (§§ 1 - 3)
- § 1. Formål
- § 2. Virkeområde
- § 3. Definisjoner
Ditt søk ga dessverre ingen treff.
Del dokument
Forskrift om tiltak mot sjukdommer og zoonotiske agens hos dyr på Svalbard
Hjemmel: Fastsatt av Landbruksdepartementet (nå Landbruks- og matdepartementet) 27. juni 2002 med hjemmel i lov av 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven) § 19, § 33 første ledd, jf. § 36 andre ledd, jf. delegeringsvedtak av 19. desember 2003 nr. 1790.
Endret ved forskrifter 26 mars 2003 nr. 416, 17 juli 2003 nr. 964, 9 jan 2004 nr. 114, 24 mars 2004 nr. 593, 8 mars 2005 nr. 223, 6 juni 2006 nr. 635, 17 nov 2006 nr. 1288, 29 mars 2007 nr. 511, 16 juli 2010 nr. 1127, 23 juli 2012 nr. 761, 19 des 2014 nr. 1840, 26 april 2018 nr. 752, 26 april 2018 nr. 752 (i kraft 1 jan 2020), 6 april 2022 nr. 635 (i kraft 28 april 2022, bl.a. tittel), 20 des 2023 nr. 2165 (i kraft 1 jan 2024).
Rettelser: 29.04.2022 (tegnsetting i lister tilpasset universell utforming).
Kapittel I. Innledende bestemmelser
§ 1.Formål
Forskriften skal fremme god dyrehelse og bidra til god folkehelse og dyrevelferd ved å regulere hvordan sjukdommer hos dyr skal forebygges, kontrolleres, begrenses og utryddes.
§ 2.Virkeområde
Forskriften gjelder tiltak mot sjukdom hos pattedyr, fugler, reptiler, amfibier, bier og humler. Forskriften gjelder også tiltak mot at smittestoffer overføres mellom slike dyr og mellom slike dyr og mennesker.
Forskriften gjelder på Svalbard.
§ 3.Definisjoner
I denne forskriften menes med
Kapittel II. Generelle forebyggende tiltak
§ 4.Håndtering og behandling av sjuke dyr
Dyreholderen skal sikre at sjuke dyr tas hånd om og får forsvarlig behandling for å hindre smittespredning til andre dyr eller til mennesker. Hvis det er nødvendig, skal dyreholderen kontakte en veterinær.
§ 5.Hygiene
Varmt og kaldt vann skal være tilgjengelig i dyreholdet. Det skal være mulig å rengjøre hender, støvler, overtrekkstøy og utstyr.
Utstyr, innredning og andre gjenstander som kan spre smitte, skal være tilstrekkelig rengjort og om nødvendig desinfisert før de blir tatt inn i dyreholdet.
Personer som har besøkt dyrehold med klauvdyr eller fjørfe i utlandet, kan ikke besøke dyrehold med klauvdyr eller fjørfe før det har gått 48 timer etter besøket i dyreholdet. Når det gjelder besøk i svinehold, vises det i tillegg til forskrift 14. februar 2018 nr. 247 om smitteforebyggende tiltak mot visse antibiotikaresistente bakterier hos svin.
§ 6.Særskilte hygienekrav i næringsretta dyrehold
For å forebygge smitte, skal næringsretta dyrehold ha de følgende innretningene hensiktsmessig plassert:
Inngangen til bygninger med dyr skal være merket med oppslag om at det bare er adgang hvis dyreholderen tillater det.
Dyreholderen må sørge for at dyretransportører som må inn i et tilholdsrom for å hente dyr, skal ha rent og ved behov desinfisert fottøy og overtrekkstøy. Hvis besetningens fottøy og overtrekkstøy benyttes, må dette vaskes og ved behov desinfiseres etter bruk.
Materialene og innredningen i tilholdsrommet for dyrene, smitteslusa og fôrlageret skal kunne rengjøres. Rommene skal holdes ryddige og rene og desinfiseres ved behov. Rommene skal også så langt det er praktisk mulig, være sikret mot gnagere og ville fugler. Fôr skal oppbevares hygienisk forsvarlig.
Toaletter skal ikke ha avløp til eller tømmes i gjødsellageret. Dette gjelder ikke toaletter som er installert før 1. januar 2020.
§ 7.Kunnskap om dyrehelse
Dyreholdere i næringsretta dyrehold skal ha oppdaterte kunnskaper om
Dyreholdere i næringsretta dyrehold skal ha gjennomført et kurs i dyrehelse. Nye dyreholdere skal ha gjennomført kurset i løpet av det første året som dyreholder. Kurset skal være godkjent av Mattilsynet.
Kravet om kurs gjelder ikke dyreholdere som kan dokumentere kompetanse i dyrehelse på agronomnivå eller høyere.
§ 8.Rutiner for smittevern
Dyreholdere i næringsretta dyrehold skal ha rutiner som sikrer godt smittevern.
Rutinene skal beskrives i en skriftlig smittevernplan. Den skal inneholde en plantegning over dyre- og persontrafikken, være tilpassa hvert enkelt dyrehold og omfatte hele driftsopplegget. Smittevernplanen skal blant annet beskrive hvordan
Dyreholderen skal sikre at alle som arbeider i dyreholdet, kjenner og følger smittevernplanen. Den skal oppdateres årlig og legges fram når Mattilsynet ber om det.
§ 9.Helseopplysninger
I næringsretta dyrehold skal dyreholderen sikre at det føres oppdatert journal med nødvendige individuelle og kollektive helseopplysninger om
Dokumentasjonen skal være tilgjengelig i minst 5 år etter at dyret døde. Når dyr flyttes til andre dyrehold, skal helseopplysningene følge dyra. Kopi skal oppbevares i avsenderbesetninga i 5 år.
Dyreholderen skal legge fram dokumentasjonen hvis Mattilsynet ber om den.
Denne paragrafen gjelder også kommersielt hold med tamrein og kanin. Paragrafen gjelder ikke for pelsdyr.
§ 10.Dyreansamlinger og åpne gårder
Dyreansamlinger og framvisning i åpne gårder skal gjennomføres på en måte som i størst mulig grad hindrer smitteoverføring.
Den ansvarlige for dyreansamlinger og åpne gårder skal sende ei melding til Mattilsynet om arrangementet seinest 7 dager i forveien. Meldinga skal inneholde nødvendige opplysninger om
Dyreansamlinger skal være smittemessig skilt fra permanent dyrehold.
Den ansvarlige for dyreansamlinga skal sikre at dyra følges av ei egenerklæring fra dyreholderen. Dyr fra andre fylker enn der dyreansamlinga foregår, skal i tillegg følges av en veterinærattest. Egenerklæringa og veterinærattesten skal dokumentere at dyra ikke viser tegn på smittsom sjukdom, og at de ikke kommer fra dyrehold som er pålagt offentlige restriksjoner på grunn av smittsom sjukdom. Dokumentasjonen er gyldig i 7 dager fra utstedelsesdatoen. Dokumentasjonen skal oppbevares hos arrangøren i ett år og legges fram når Mattilsynet ber om det.
Fjerde ledd gjelder ikke for hester, hunder og katter. Det gjelder heller ikke mindre pattedyr og burfugler som holdes som kjæledyr.
§ 11.Nasjonale oppsamlingssentraler
Nasjonale oppsamlingssentraler for dyr fra næringsretta dyrehold skal være skilt fra andre dyrehold. Dyr som skal videre til slakteri, kan oppstalles i oppsamlingssentralen, men ikke samtidig med livdyr.
Den driftsansvarlige for oppsamlingssentralen skal sikre at livdyr fra næringsretta dyrehold følges av en veterinærattest. Attesten skal dokumentere at dyra ikke viser tegn på smittsom sjukdom, og at de ikke kommer fra ei besetning som er pålagt offentlige restriksjoner på grunn av smittsom sjukdom. Veterinærattesten er gyldig i 7 dager fra utstedelsesdatoen.
For øvrig gjelder forskrift 11. august 2015 nr. 958 om omsetning og midlertidig hold av dyr.
§ 12.Transport av dyr fra næringsretta dyrehold
Transportøren skal sikre at dyr fra et næringsretta dyrehold
Transportmidler, transportrom, kasser, bur, containere og andre gjenstander som brukes ved transport av dyr fra næringsretta dyrehold, skal være lette å reingjøre. Gjenstandene skal være grundig reingjort og om nødvendig desinfisert før de brukes i ei ny besetning. Ved transport til slakteri gjelder reingjøringskravet når dyra er levert på slakteriet.
Transportøren skal føre journal over alle besøkte næringsretta dyrehold og hvilke dyrehold som samtidig har hatt dyr på samme transportmiddel. Journalen skal føres daglig, oppbevares i ett år og legges fram for Mattilsynet ved behov.
§ 13.Opprettelse av dyrehelseregioner
Som ledd i å forebygge spredning av sjukdommer, kan det fastsettes forskrifter om å opprette dyrehelseregioner med ulik helse- og sjukdomsstatus.
Kapittel III. Vaksinasjon
§ 14.Bruk av vaksiner
Dyr skal ikke vaksineres mot A- og B-sjukdommer. Forbudet mot slik vaksinering gjelder ikke vaksinasjonene i vedlegg I og påbudte vaksinasjoner etter § 15 dersom Mattilsynet har gitt tillatelse til å bruke vaksinen eller Direktoratet for medisinske produkter har gitt markedsføringstillatelse for vaksinen. Forbudet gjelder heller ikke forsøk for å utvikle og teste vaksiner til dyr i virksomheter som har tillatelse til å utføre slike forsøk.
Dyr kan vaksineres mot andre sjukdommer enn A- og B-sjukdommer hvis Mattilsynet har gitt tillatelse til å bruke vaksinen. Vilkåret om brukstillatelse gjelder ikke vaksinasjonene i vedlegg II hvis Direktoratet for medisinske produkter har gitt markedsføringstillatelse for vaksinen.
Virksomheter eller personer som importerer, omsetter, rekvirerer eller bruker vaksiner, skal dokumentere nødvendige opplysninger om all import, omsetning og bruk. Slike opplysninger skal legges fram når Mattilsynet ber om det.
§ 15.Påbud om vaksinasjon
Mattilsynet kan i særskilte tilfeller fatte vedtak med påbud om vaksinasjon mot enhver sjukdom.
Duer som skal delta på utstillinger, i konkurranser eller i treningsflyginger, skal være vaksinert mot paramyxovirusinfeksjon og komme fra besetninger der alle duene er vaksinert mot denne sjukdommen. Veterinærer som er ansvarlig for vaksinasjonen, skal melde fra til Mattilsynet om vaksinasjonen.
Kapittel IV. Inspeksjon, prøvetaking, overvåking og isolasjon
§ 16.Inspeksjon og prøvetaking
Mattilsynet og personer på oppdrag fra Mattilsynet kan gjennomføre inspeksjoner, ta prøver av dyr, fôr, gjødsel eller annet og utføre andre undersøkelser i dyreholda når dette er nødvendig for å kunne bekjempe, overvåke og kartlegge sjukdommer, eller for å oppfylle Norges internasjonale forpliktelser. Dette gjelder også i virksomheter som håndterer og bearbeider animalske produkter.
Mattilsynet kan tillate at prøvene kan undersøkes for andre smittestoffer enn de som var den opprinnelige årsaken til at prøvene ble tatt.
Mattilsynet kan ved mistanke om A- eller B-sjukdom pålegge dyreholdere å avlive dyr for å gjennomføre spesielle undersøkelser. Dyreholderen kan også pålegges å sende dyret eller prøver av dyret for å undersøkes videre ved en diagnostisk institusjon.
Dyreholderen skal legge forholdene til rette for at det kan tas prøver av dyra. Nødvendig utstyr for å fange inn og fiksere dyra skal være tilgjengelig, og nødvendig bistand skal ytes.
Resultatene av Mattilsynets undersøkelser skal være tilgjengelige for dyreholderen.
§ 17.Nasjonale overvåkingsprogrammer, isolasjon og undersøkelse
Dyr som kommer fra ei besetning som ikke er overvåka gjennom nasjonale programmer for sjukdommene i vedlegg III, skal ikke flyttes til ei overvåka besetning før dyras smittestatus er undersøkt og Mattilsynet har funnet resultata fra undersøkelsen tilfredsstillende.
Mens smittestatusen undersøkes, skal dyra isoleres på et sted som på forhånd er godkjent av Mattilsynet. Isolasjonsstedet skal være utforma og plassert slik at smitte ikke spres.
Mattilsynet kan tillate at dyr som kommer fra ei besetning som ikke er overvåka, isoleres sammen med ei besetning som er overvåka. Hele besetninga regnes da for ikke å være overvåka.
Isolasjonsperioden skal ikke vare lenger enn
Isolasjonsperioden for storfe og kameldyr skal likevel vare til dyra er minst 2 1/2 år gamle.
§ 18.Varslingsplikt som ledd i overvåkningen av TSE og brucellose
Som ledd i overvåkningen av TSE hos storfe, hjort og småfe og av brucellose hos storfe skal dyreholder, praktiserende veterinær eller dyretransportør varsle Mattilsynet i samsvar med vedlegg IV.
Kapittel V. Restriksjoner på flytting av dyr
§ 19.Karenstid for storfe, svin og kameldyr
Når storfe, svin og kameldyr flyttes fra ett dyrehold til et annet, skal dyra følges av ei egenerklæring som bekrefter at alle de følgende vilkåra er oppfylt:
Egenerklæringa skal ikke være eldre enn 7 dager og skal oppbevares i ett år i dyreholdet som mottar dyra, og legges fram når Mattilsynet ber om det.
Første og annet ledd gjelder ikke for dyreansamlinger, nasjonale oppsamlingssentraler, flytting til slakteri, flytting til og fra beite og fellessetre og flytting til institusjoner for forskning eller diagnostikk.
Første ledd bokstavene b og c gjelder ikke når kameldyr skal flyttes for bedekning hvis dette skjer smittemessig skilt fra andre dyr i besetninga, og dyra som flyttes, følges av en veterinærattest. Attesten skal ikke være eldre enn 7 dager og skal bekrefte at dyra ikke viser tegn på smittsom sjukdom. Attesten skal oppbevares i ett år og legges fram når Mattilsynet ber om det.
Første ledd bokstav c gjelder ikke for
§ 20.Flytting av dyr fra sirkus og andre særegne dyrehold
Dyr i sirkus skal ikke ha kontakt med dyr utenfor sirkuset. Dyr fra dyreparker og besøksgårder kan bare flyttes henholdsvis til andre dyreparker og besøksgårder.
Utenom framvisningssesongen kan dyr fra sirkus, dyreparker og besøksgårder flyttes til andre oppholdssteder, der de ikke har kontakt med andre dyr. Dette skal meldes til Mattilsynet. Hunder og katter fra sirkus og besøksgårder, og hester fra besøksgårder, kan likevel ha kontakt med andre dyrehold. For hunder og katter fra sirkus gjelder dette bare utenom framvisningssesongen.
Dyr i institusjoner for forsking og diagnostikk kan ikke flyttes tilbake til opprinnelsesbesetninga eller til andre dyrehold. Dette gjelder ikke for
Lokaler som blir brukt til å oppstalle dyr under særskilte smittebeskyttelsestiltak, skal være godkjent av Mattilsynet. Institusjonene skal ha en smittevernplan for oppstallinga. Smittevernplanen skal legges fram når Mattilsynet ber om det.
Denne paragrafen gjelder ikke flytting av dyr til slakteriet.
§ 21.Klassifiserings- og flyttebestemmelser for å forebygge TSE hos sauer og geiter
Saue- og geitebesetninger skal klassifiseres i samsvar med vedlegg V for å overvåke overførbare spongiforme encefalopatier (TSE).
Sauer og geiter kan ikke flyttes til ei småfebesetning som tilhører ei høyere klasse enn den besetninga dyra kommer fra. Avsenderbesetninga må minst være i TSE-klasse 3.
Annet og tredje ledd gjelder ikke dersom det i medhold av § 18 er gitt tillatelse til å isolere småfe sammen med overvåka besetning. I slike tilfeller tilhører hele besetninga den laveste klassa.
§ 22.Flytting av sauer og geiter
Hunndyr av sauer og geiter kan ikke flyttes mellom småfebesetninger. Mattilsynet kan likevel tillate slik flytting etter søknad fra mottakeren.
Sauer og geiter kan ikke flyttes
Mattilsynet kan likevel tillate at dyr flyttes fra områdene som nevnt i annet ledd til utmarksbeiter. Tillatelsen kan gis for inntil 10 år. Mattilsynet kan også tillate at avlsdyr flyttes over regiongrenser dersom det er nødvendig for å opprettholde bevaringsverdige raser og andre raser med få dyr i en region. Slik avlsbegrunna flytting kan likevel ikke tillates ut av
§ 23.Dokumentasjon ved flytting av sauer og geiter
Når sauer og geiter flyttes til ei anna eller ny småfebesetning, skal dyreholderen sende med ei egenerklæring som bekrefter at avsenderbesetninga minst er i TSE-klasse 3. Egenerklæringa skal også bekrefte at det ikke er mistanke om klassisk skrapesjuke, paratuberkulose, mædi, CAE eller fotråte i avsenderbesetninga. Egenerklæringer som gjelder geiter skal også bekrefte at det ikke er mistanke om byllesjuke i avsenderbesetninga.
Når geiter flyttes til ei anna eller ny småfebesetning, skal dyreholderen sende med en attest fra en veterinær som har undersøkt dyra i avsenderbesetninga. Attesten skal bekrefte at dyra som flyttes, ikke har symptomer på smittsomme dyresjukdommer. Attesten skal også bekrefte at krava i vedlegg VII er oppfylt.
Annet ledd gjelder også når sauer flyttes over fylkesgrenser til ei anna eller ny småfebesetning. Annet ledd gjelder likevel ikke for sauer som flyttes mellom Oslo og Akershus og mellom Rogaland og kommunene Sveio eller Etne i Hordaland.
Egenerklæringa etter første ledd og veterinærattestene etter annet og tredje ledd skal ikke være eldre enn 7 dager når dyra flyttes. Dokumenta skal oppbevares i mottakerbesetninga i 5 år og legges fram når Mattilsynet ber om det.
§ 24.Unntak for sauer og geiter
§ 21 annet ledd, § 22 og § 23 gjelder ikke når dyr flyttes
§ 22 og § 23 gjelder ikke når dyr flyttes til avlsstasjoner.
§ 22 første ledd og § 23 gjelder ikke lam og kje som oppdrettes for å slaktes før de er 8 måneder, og holdes skilt fra andre småfebesetninger etter flytting.
§ 25.Unntak for registrerte livdyrsamarbeid for sauer og geiter
§ 22 første ledd og § 23 gjelder ikke når sauer og geiter flyttes innafor et registrert livdyrsamarbeid. Livdyr kan bare flyttes ut av livdyrsamarbeidet hvis alle besetningene i samarbeidet oppfyller krava i § 23.
Første ledd gjelder bare hvis
Registreringa i annet ledd bokstav c er gyldig for 2 år av gangen.
§ 26.Dokumentasjon ved flytting av fjørfe og rugeegg
En dyreholder som kjøper, selger, mottar eller gir bort fjørfe eller rugeegg, skal føre en journal som viser
Opplysningene skal oppbevares i minst 2 år og legges fram når Mattilsynet ber om det.
Kapittel VI. Generelt om tiltak mot sjukdommer
§ 27.A-sjukdom
Ved mistanke om eller tilfelle av A-sjukdom, gjelder følgende inntil annet er bestemt:
Mattilsynet kan treffe de tiltak og gi de påbud det finner nødvendig for å forebygge, begrense eller utrydde A-sjukdom, blant annet gi påbud om at:
Mattilsynet kan pålegge enhver veterinær i embetsområdet å gjennomføre de tiltak og utføre de oppgaver det finner nødvendig for å bekjempe A-sjukdom.
§ 28.B-sjukdom
Ved mistanke om eller tilfelle av B-sjukdom, gjelder følgende inntil annet er bestemt:
Mattilsynet kan:
Mattilsynet kan treffe de tiltak og gi de påbud det finner nødvendig for å forebygge, begrense eller utrydde B-sjukdom, blant annet gi påbud om at:
§ 29.C-sjukdom
Dyr med kliniske tegn på C-sjukdom skal ikke bringes i kontakt med dyr fra andre besetninger.
Mattilsynet kan:
§ 30.Andre sjukdommer
Mattilsynet kan gjennomføre de tiltakene og fatte de vedtakene som er nødvendige for å forebygge, begrense og bekjempe sjukdommer hos dyr som
§ 31.Opprettelse av soner
Som ledd i bekjempelse av sjukdommer, kan Mattilsynet gi forskrift om opprettelse av soner, herunder midlertidige kontrollsoner, risikosoner og observasjonssoner.
Kapittel VII. Spesielle tiltak mot visse A- og B-sjukdommer
§ 32.Miltbrann
Ved mistanke om eller tilfelle av miltbrann, gjelder bestemmelsene i § 27. Videre skal person som har vært i nærheten av sjuke eller døde dyr så vidt mulig holde seg borte fra andre dyr. Dyreholder skal sørge for at:
§ 33.Afrikansk hestepest
Ved mistanke om eller tilfelle av afrikansk hestepest, gjelder bestemmelsene i § 27. Videre skal dyreholder se til at alle dyr av hestefamilien blir holdt i sine respektive staller eller andre lokaler hvor de er beskyttet mot insekter som kan overføre sjukdommen, og at det i og omkring lokalene blir foretatt bekjempelse av blodsugende insekter med et egnet bekjempelsesmiddel.
Kapittel VIII. Tiltak i soner
§ 34.Tiltak i risikosone
Når det etter § 31 er opprettet risikosone som ledd i bekjempelse av munn- og klauvsjuke, klassisk svinepest, afrikansk svinepest, epizootic hemorrhagic disease of deer, kvegpest, lumpy skin disease, ondartet smittsom griselammelse, peste des petits ruminants, Rift Valley Fever, sauekopper, geitekopper, smittsomt blæreutslett hos gris eller vesikulær stomatitt, gjelder følgende:
Innenfor risikosone opprettet etter § 31 som ledd i bekjempelse av munn- og klauvsjuke er i tillegg følgende aktiviteter forbudt:
Mattilsynet kan på nærmere fastsatte vilkår, som unntak fra forbudet i første ledd nr. 1) når det er opprettet risikosone som ledd i bekjempelse av munn- og klauvsjuke, tillate transport av dyr under tilsyn av Mattilsynet direkte til nødslakting på slakteri.
Når det etter § 31 er opprettet en risikosone som ledd i bekjempelse av munn- og klauvsjuke, kan Mattilsynet som ledd i bekjempelsen gi forskrift om utvidelse av forbudene i første og annet ledd slik at de blant annet omfatter:
Innenfor risikosone opprettet etter § 31 som ledd i bekjempelse av afrikansk hestepest, skal dyr av hestefamilien ikke føres bort fra det dyreholdet de befinner seg på.
Innenfor risikosone opprettet etter § 31 som ledd i bekjempelse av Newcastle disease, er det forbudt å
Når det etter § 31 er opprettet risikosone som ledd i bekjempelse av sjukdom nevnt i første, femte eller sjette ledd, skal alle dyrehold innenfor sonen hvor det holdes dyr av arter som er mottakelige for sjukdommen, snarest rapporteres til Mattilsynet. Dyreholder er ansvarlig for rapporteringen.
§ 35.Tiltak i observasjonssone
Når det etter § 31 er opprettet observasjonssone som ledd i bekjempelse av munn- og klauvsjuke, afrikansk svinepest, klassisk svinepest, epizootic hemorrhagic disease of deer, kvegpest, lumpy skin disease, ondartet smittsom griselammelse, peste des petits ruminants, Rift Valley Fever, sauekopper, geitekopper, smittsomt blæreutslett hos gris eller vesikulær stomatitt, gjelder følgende:
Når det etter § 31 er opprettet observasjonssone som ledd i bekjempelse av munn- og klauvsjuke, kan Mattilsynet som unntak fra forbudet i første ledd nummer 2 bokstav b og på nærmere fastsatte vilkår, tillate transport av dyr under tilsyn av Mattilsynet direkte til slakting på slakteri.
Innenfor observasjonssone opprettet etter § 31 som ledd i bekjempelse av afrikansk hestepest, skal dyr av hestefamilien ikke føres bort fra det dyreholdet de befinner seg på.
Når det etter § 31 er opprettet observasjonssone som ledd i bekjempelse av Newcastle disease, gjelder følgende:
Når det etter § 31 er opprettet observasjonssone som ledd i bekjempelse av sjukdom nevnt i første, tredje eller fjerde ledd, skal alle dyrehold innenfor sonen hvor det holdes dyr som er mottakelige for sjukdommen snarest rapporteres til Mattilsynet. Dyreholder er ansvarlig for rapporteringen.
§ 36.Tiltak i midlertidig kontrollsone
Når det etter § 31 er opprettet en midlertidig kontrollsone som ledd i bekjempelse av munn- og klauvsjuke gjelder § 27 første ledd nummer 1 til 3.
Kapittel IX. Avsluttende bestemmelser
§ 37.Tilsyn og vedtak
Mattilsynet fører tilsyn og kan fatte nødvendige enkeltvedtak etter matloven § 23 for å oppnå etterlevelse av bestemmelser gitt i eller i medhold av denne forskriften. Mattilsynet kan også fatte enkeltvedtak etter matloven § 24, § 25 og § 26.
§ 38.Dispensasjon
Mattilsynet kan i særlige tilfeller dispensere fra bestemmelsene i denne forskriften, forutsatt at det ikke vil stride mot Norges internasjonale forpliktelser, herunder EØS-avtalen.
§ 39.Straff
Overtredelse av bestemmelser gitt i denne forskriften eller enkeltvedtak gitt i medhold av forskriften, er straffbart i henhold til matloven § 28 og dyrehelsepersonelloven § 37.
§ 40.Ikrafttredelse
Denne forskriften trer i kraft 1. august 2002. Samtidig oppheves:
Vedlegg I. Vaksinasjoner unntatt fra forbudet i § 14 første ledd første punktum
Vedlegg II. Vaksinasjoner unntatt fra kravet om brukstillatelse i § 14 annet ledd første punktum
Vedlegg III. Nasjonale overvåkingsprogrammer etter § 17
Vedlegg IV. Varslingsplikt som ledd i overvåkningen av tse og brucellose etter § 18
Vedlegg V. TSE-klasser for sau og geit etter § 21
Hver saue- og geitebesetning tilhører én av de følgende TSE-klassene med utgangspunkt i det nasjonale overvåkingsprogrammet for overførbare spongiforme encefalopatier (TSE), herunder varslingsplikten i § 18, jf. § 17:
TSE-klasse 1
Besetningen har ikke vært overvåket for TSE, eller den har vært overvåket i en kortere periode enn 2 år uten at TSE, med unntak av skrapesjuke Nor98, er påvist.
TSE-klasse 2
Besetningen har vært overvåket for TSE i mer enn 2 år uten at TSE, med unntak av skrapesjuke Nor98 er påvist.
TSE-klasse 3
Besetningen har vært overvåket for TSE i mer enn 3 år uten at TSE, med unntak av skrapesjuke Nor98 er påvist.
TSE-klasse 4
Besetningen oppfyller vilkårene som stilles for å ha status kontrollerbar risiko for å ha klassisk skrapesjuke i TSE-forskriften § 2, jf. forordning (EF) nr. 999/2001 vedlegg VIII, kapittel A, del A. Dyreholder må søke Mattilsynet om å komme i denne klassa.
TSE-klasse 5
Besetningen oppfyller vilkårene som stilles for å ha status neglisjerbar risiko for å ha klassisk skrapesjuke i TSE-forskriften § 2, jf. forordning (EF) nr. 999/2001 vedlegg VIII, kapittel A, del A. Dyreholder må søke Mattilsynet om å komme i denne klassen.
Andre vilkår
Nyetablerte besetninger tilhører samme TSE-klasse som opprinnelsesbesetningen, men tilhører i utgangspunktet ikke en høyere klasse enn TSE-klasse 3. Hvis dyr hentes fra flere besetninger, tilhører den nyetablerte besetningen samme TSE-klasse som den lavest klassifiserte opprinnelsesbesetningen.
Vedlegg VI. Regioner for flytting av sauer og geiter etter § 22
Vedlegg VII. Krav til testing av sauer og geiter etter § 23
Deltakere i registrert livdyrsamarbeid etter § 25 ses på som en besetning.
Blodprøver av sau og geit for undersøkelse av antistoffer mot lentivirus, skal være tatt ut i samsvar med følgende tabell:
For at tankmelk- eller samleprøve av individuelle melkeprøver skal kunne erstatte individuelle blodprøver hos geit, må besetninga bestå av minst 10 dyr over 12 måneders alder og minst 80 % av de voksne dyra må være representert i prøveuttaket.