Prosjektet «Svalbardrypenes jaktstatistikk» har hatt som mål å avdekke årsakene til at fellingstall fra jaktstatistikk viser andre trender for bestandsutviklingen enn overvåkingsdata for svalbardrype.

En har gjennom prosjektet utviklet og etablert en feltmetode for høsttelling av rype der en teller antall fugl (ungfugl og voksen fugl) langs linjetransekter. Dataene har en brukt til å sammenlikne om det er samsvar mellom andel ungfugl i bestanden basert på høsttellinger og innlevert vinger fra felte ryper. En fant at det var godt samsvar mellom vingeanalysene og høsttellingene, men at høsttellingene viser en noe høyere andel ungfugl sammenlignet med vingedataene (for 2017 og 2018 hhv. 8 og 14 % høyere). Andel jegere som leverte vinger til Sysselmannen gikk kraftig ned i 2018 sammenlignet med årene 2003-2017. Dette kan ha hatt sammenheng med at rapportering av jakt ble endret i 2018 fra levering på papir til Sysselmannen til elektronisk rapportering fra egen pc/mobilenhet.

Jegerne er i størst grad motivert av rypejakt som rekreasjon og tilgang på rypekjøtt. Respondenter som jaktet i sin første sesong var generelt noe mer motivert av rypejakt som en utfordring og av interesse for rypeforvaltning, og var mindre motivert av å felle rype for selve kjøttet sammenlignet med de som hadde mer jakterfaring. Det var i spørreundersøkelsen en positiv sammenheng mellom antall jaktdager og uttak, og jakterfaring og uttak, dvs. at de som jakter flest dager generelt feller flest ryper, og de som har mest erfaring feller flest ryper. De som skyter flest ryper vektlegger også verdien av å være i naturen mer enn de som ikke skyter så mye.

De fleste jegerne feller både voksenfugl og ungfugl. Spørreundersøkelsen viser ikke noen preferanse for type fugl. I intervjuundersøkelsen var det en overvekt av jegere som oppgir at de skyter mest ungfugl dersom de ikke skyter hele kull. Resultat fra både spørreundersøkelse og intervjuundersøkelse viser at jegerne er positive til å levere inn rypevinger. Samtidig oppga under halvparten av respondentene i spørreundersøkelsen at de alltid leverer vinger. Dette indikerer et forbedringspotensial i forhold til å få flere rypejegere til å levere inn vinger etter jakten for å forbedre kunnskapsgrunnlaget i jaktstatistikken.

I intervjuundersøkelsen beskriver jegerne ulike endringer som over tid kan ha påvirket uttaket av ryper. Jegerne er samstemte i at Longyearbyen har endret seg markant og at dette også har betydning for jakten. De som har jaktet lenge på Svalbard (mer enn 20 år) beskriver i hovedsak at det jaktes mindre nå, mens andre informanter mener at det jaktes mer i dag enn tidligere. Dette avspeiler to hovedtendenser i resultatene; dels har det blitt mer jaktpress rundt Longyearbyen og dels tyder resultatene på at jaktuttaket per jeger generelt er lav. Størstedelen av informantene oppgir i intervjuundersøkelsen at de ikke justerer jaktuttak av bestandshensyn. Andre faktorer som påvirker jegernes jaktuttak er vær- og føreforhold og andre forpliktelser som familieliv og jobb. Informantene knytter også dette til samfunnsendringer i Longyearbyen, med flere barnefamilier enn tidligere og generelt flere andre aktivitetstilbud enn jakt.