I løpet av prosjektperioden har en for første gang fått kunnskap om trekkruter og overvintringsområder for polarsvømmesnipe fra Svalbard.

Dette studiet viser at polarsvømmesnipa som hekker på Svalbard, lever over store deler av Atlanteren resten av året. Forvaltningstiltak som er relatert til trekkruter og overvintringsområder, må være internasjonale og ha skala på havnivå. Polarsvømmesnipa er påvirket av tilstanden i nesten hele Atlanterhavet, og er avhengig av at produktive områder er intakte under trekk og overvintring. Polarsvømmesnipa vil i mindre grad ha nytte av strandområder, noe som er motsatt for de fleste andre vadere, enten de er på trekk eller overvintrer.

Fuglene viser også stor individuell variasjon i bruken av trekk-ruter og overvintringsområder, men enkelte områder (Vest-Afrika og Sør-Afrika, i tillegg til rundt Azorene) ser ut til å bli brukt oftere. Også innen individer er det til dels stor variasjon i trekkruter, ikke alle individene følger samme rute hver overvintring. Når det gjelder tid brukt i hekkeområdet, ser det ut som at det også her er variasjon i ankomsttider om våren og avreise om høsten. Polarsvømmesnipa er avhengig av at hekkeområdene er snøfrie før de kan starte hekking. Imidlertid er de ikke avhengige av bare områder i tiden før hekking da de stort sett finner føden sin på vann. Utbredelse av havis vil imidlertid være et problem hvis de ankommer for tidlig til hekkeområdet. I første omgang kan det derfor virke som om polarsvømmesnipa
vil dra fordel av mindre havis og tidligere snøfri hekkeområder om våren. Mye tyder derfor på at klimaendringene som nå skjer på Svalbard, er gunstig for denne arten. Det at polarsvømmenipa har en så stor variasjon i overvintringsområder, kan også gjøre arten mer robust overfor endringer i lokale forhold som for eksempel oljekatastrofer, stormsystemer og endrede næringsforhold som oppstår i vinterhalvåret.

Svalbard har også mange flere arter av vadefugl som har til dels ukjente trekkruter og overvintringsområder. Vi har her med stor suksess testet en ny metode som vil kunne anvendes på de øvrige vadefuglartene som hekker på Svalbard. Svømmesnipa Phalaropus lobatus som også hekker i lavt antall på Svalbard, har også en pelagisk livsstil utenfor hekketiden der man vet lite om trekkruter og overvintringsområder (van Bemmelen et al. in press). Myrsnipe Calidris alpina er en annen Svalbard-art som kanskje ikke ser ut til å klare seg like godt som polarsvømmesnipa på verdensbasis. Disse artene er gode kandidater for kartlegging av overvintringsområder og trekk, og kunnskap om disse vil være svært verdifulle for forvalting og forskning.