Dette en oppfølgingsstudie av et tidligere prosjekt støttet av Svalbards miljøvernfond (SMF), som handler om isbjørnenes effekt på fugl i at arktisk klima i endring.

Dette en oppfølgingsstudie av et tidligere prosjekt støttet av Svalbards miljøvernfond (SMF), som handler om isbjørnenes effekt på fugl i at arktisk klima i endring. Hovedfunnene var at isbjørn i økende grad over de siste fire tiårene har blitt observert på land om sommeren, i tilknytning til fuglekolonier, og at isbjørner kan spise opptil 90% av eggene til bakkehekkende fugl i løpet av en sesong. Studien baserte seg på data på bestandsnivå fra tre lokaliteter på Vest‐Spitsbergen og én på Øst‐Grønland.

Det ble understreket at det er behov for bedre forståelse for samspillet mellom klimaendringer og hvordan isbjørn benytter fugleegg som føde om sommeren. Da trengs det studier som klarer å skille individer fra hverandre, og dermed registrere atferdsdata for de ulike individene. Det er nettopp hva Jouke Prop har gjort ved Nordenskiöldkysten. Han har benyttet en fotobasert metode til å identifisere isbjørn som har besøk fuglekolonien i perioden 2009‐2018. Det gir en unik tidsserie med individdata på isbjørn og samspillet mellom isbjørn og bakkehekkende fugl.

Hovedmålet med denne studien har derfor vært validering av denne metodikken. Det betyr å teste om metoden korrekt kan gjenkjenne, og dermed skille mellom, individer . Her viser en at metoden er veldig god. Jouke Prop hadde veldig lav feilprosent i blindtester med tilfeldig utvalgte sett av bilder av isbjørner fra seks dyrehager. Deretter viser en eksempler på hvordan individbaserte data fra Nordenskiöldkysten kan anvendes til å gi ny kunnskap om antallet isbjørner som er involvert, tidspunktet for når de ankommer fuglekolonien, samt antallet reir de ulike isbjørnene tømmer for egg hvert år.