Temaplan for Longyearbyen viser hvordan Longyearbyen kan tilrettelegges for utendørs ferdsel og opplevelse på naturmiljøet og lokalsamfunnets premisser. Nå er fem av tiltakene konkretisert og priset til 116,46 millioner kroner.

Temaplanen foreslår en rekke tiltak for å transformere Longyearbyen til et reisemål med høy opplevelsesverdi for turister, samtidig som tiltakene i planen vil fremme fysisk aktivitet og rekreasjon for de fastboende.

Overordnet grep: redusere slitasje på natur- og kulturmiljø
Temaplanen skal bl.a. styre og legge til rette for en voksende turistnæring. Det er viktig å se tiltakene som et overordnet grep for å minske belastningen på natur – og kulturmiljøet ved å styre bevegelsesmønsteret. Tiltakene er også lagt slik at de gjenetablerer tidligere traseer eller etablerer nye der det er naturlig.

Et sentralt formål med tiltakene i temaplanen er at de skal bidra til at økningen i turismen skjer skånsomt og uten økt slitasje på naturmiljø, kulturminner og lokalsamfunn.

På blokka har Visit Svalbard nå fem tiltak som er klare for detaljprosjektering, og videre utvikling mht byggesak og finansiering. Agraff Arkitektur har vurdert hvorvidt tiltakene lar seg gjøre, hva må gjøres, hvordan kan det gjøres, hvilke tillatelser som kreves, forslag til gjennomføring, materialbruk, kostnader og tegninger. 

De utvalgte tiltakene i forprosjektet viser konkretisering og utrulling av tiltak fra Temaplanen, og er viktige bidrag for å oppnå de overordnede målene for reiselivets utviklingsstrategi for å øke opplevelsesverdien.

1. Burmatrappa, forbindelse fra Bykaia til Burmaveien
2. Løwøbrua, reetablering av gammel overgang over Longyearelva sør.
3. Hengebru Gruvedalen, etablering av ny forbindelse østover
4. Trapp og grussti fra gamle kraftstasjonen til Taubanesentralen, adkomst fra Strandveien til Taubanesentralen
5. Mobile broer over Longyearelva nord og sør – Sjøområdet og Sverdrupbyen/Nybyen

De fem tiltakene er kostnadsberegnet til kr 116,46 millioner. 

Samarbeid og finansiering: Agraff har utført oppdraget i samarbeid med Norconsult, Light Bureau og WSP engeneering. Forprosjektet er finansiert av Svalbards miljøvernfond og UD gjennom Arktisk 2030-midlene.